Kræsj-kurs i logistikk og kreativitet

Livet i en gammel seilbåt fra 1978 er langt på vei et aldri så lite kræsj-kurs i logistikk og kreativ tenking. 

Selv om skuta er stor, og har godt med plass sett med en båteiers øyne, er det allikevel noe begrenset med lagringsplass for både folk og utstyr. Så her er uttrykk som "down-sizing" og "need-to-have, not nice-to-have" ganske så sentrale. Hvor mange vinterjakker har jeg behov for? (Svar: 1) Trenger jeg egentlig alle de høyhælte skoene? (Svar: Ja!) Det prioriteres med hard hånd, og ethvert klesplagg, skotøy, elektronisk duppeditt, kjøkkenutstyr og bok granskes nøye før det får reisepass og tillatelse til å komme ombord.   

Langt og smalt - men med alt for hånden

Kjøkkenet (eller byssa, som min nye sjef insisterer på at det heter) er langt og smalt, og overfylt dersom det er mer enn to personer tilstede. Og skal det serveres kjøtt, poteter, grønnsaker og saus til middag, bør man enten ha en master i organisering eller ekstremt gode ferdigheter i Tetris. Det er nemlig litt av en kunst å få plass til stekepanne og gryter samtidig på en bitteliten gasskomfyr med tre bluss. Men da er det bare å trekke frem jokeren: nemlig stekeovnen. På null komma svisj kan både fløtegratinerte poteter og ovnsbakte grønnsaker trylles frem, mens kjøttet surrer i panna og sausen tykner. Man skal da spise godt, selv om man bor i båt! 

Det er med andre ord et hav av uante muligheter - så lenge man har tilgang på ildfaste former i ulike størrelser, og gode ferdigheter i å stable i høyden.  

Og når middagen er ferdig og fortært, er det tid for oppvasken....

Det kan fort bli litt kaotisk når oppvasken skal tas.....

...men med litt organisering, går det hele som en drøm

Det å ta en dusj ombord i båt er også en oppgave som kan være noe krevende, og som trolig egner seg kun for viderekomne. For hvordan unngår man å gjøre alt fullstendig klissvått? Med ferdigheter i kreativ tenkning ("hvordan henger jeg opp håndkleet og klærne sånn at det ikke blir vått mens vannet spruter utover i hele rommet?") og yoga ("strekk deg så langt du kan over til de klærne du har hengt opp på motsatt side av rommet slik at det ikke blir vått") kommer man langt.... 

Det er altså slett ingen umulig oppgave, og øvelse gjør mester - men det er selvfølgelig mye lettere å ta dusjen i servicebygget på kaia da... Og bonusen ved å benytte seg av havnas fasiliteter, er naturligvis at man kan stå lenge under det varme vannet, uten å måtte bekymre seg for å gå tom for vann 💦💦. 

Plan B i strålende solskinn, september 2021

Det er nok mange sider ved båtlivet som krever sin tilvenning, og trolig er det nok lurt å være ute noen solskinnsdager før man bestemmer seg for å overvintre.  

Da jeg mønstret ombord i september 2022 for å seile fra Ramsund til Haugesund, viste både båt og vær seg fra sin beste side, og som ufaglært matros fikk jeg da god tid på å bli kjent med Plan B og alle skjulte skott, bortgjemte hulrom og fiffige løsninger.

Sammen med det øvrige mannskapet fant jeg ut at matlaging kan gjøres delvis i stua, og delvis på dekk i tillegg til i byssa. Dekket og styrhuset fungerer bra både til spiseplass og hjemmekontor, mens taket fungerer som utkikkspost og kaffekrok. Taket på styrhuset er forøvrig også en ypperlig plass for morgenyogaen. 

Det er altså massevis av muligheter, og ikke bare begrensninger - selv om jeg ærlig skal innrømme at det av og til kan være litt utfordrende å finne plass til sommer- og vinterklær (med dertil tilhørende skotøy) for to personer, pluss verktøy og utstyr til båten, redningsvester, nødbluss, symaskin og gitar, sengetøy og håndklær, varmeovner, bøker og diverse datautstyr,......   

Og når alt har kommet inn og på plass - så spørs det jo om man klarer å finne tilbake til alle tingene. "I hvilket hulrom under sofaen la jeg nå pleddene?...."

Ingen tørkesnor? Ikke noe problem!

Hjemmet mitt gynger!!

Mandag morgen, 22. januar. Jeg våkner og griper fatt i mobilen. Klokken er 03.42. Med andre ord, altfor tidlig å stå opp. Og jeg som har et så godt sovehjerte, og kan sove til langt utpå dagen - hvorfor i all verden våkner jeg nå? 

Vel, høyst sannsynlig fordi jeg bokstavelig talt sklir og ruller frem og tilbake i senga. Han som sover ved siden av meg, lar seg ikke merke av noe som helst, men jeg blir liggende og lytte til lydene rundt meg. Fendere som gnisser på utsiden. Frosne tau som knirker. Og oppvasken som skraper og klirrer der den ligger til tørk. Jeg glemte selvfølgelig å rydde bort etter å ha vasket opp i går - så nå ligger tallerkner, bestikk og glass og gnisser mot oppvaskbenken i takt med bølgene. 

Og akkurat nå er det bølger i massevis. Ikke bare sånn bittelitt, sånn som når fergene passerer - nei, nå er det skikkelig ruskete vær. Kanskje ikke storm akkurat, men kanskje stiv kuling. Sterk vind er det uansett, og akkurat nå blåser den båten inn mot kaia i kraftige kast. Plan B danser vilt i vannskorpa. Her er det skikkelig rock´n roll, quickstep og samba, alt på en gang - og et øyeblikk virker det som om skuta har tenkt seg helt opp på kaia. 

Brudebuketten måtte sikres.... 

Brått kommer jeg på at det står en brudebukett i en improvisert vase på bordet - og den sklisikre duken er ikke på plass. Jeg er ikke spesielt interessert i å finne vann og blomster utover hele stua i morgen, så jeg spretter opp og rydder unna. Blomstene havner i vasken, oppvasken ryddes på plass, og alt av løsøre som potensielt kan falle ned og knuses dyttes inn på et egnet sted, som mellom noen sofaputer eller inn i et eller annet skap.

Note to self: fikse slarkete dører...

Jeg sjekker at alle dører er skikkelig festet med låser, hengsler, gaffateip eller kluter. Ja, faktisk - kluter og gaffateip - det er helt urolig hva man kan løse med disse hendige våpnene for hånden...

Midt på natta gjøres det altså sjøklart - selv om vi ligger fortøyd til kaia.... Å, dette båtlivet, altså! 😂

Fenderne fortsetter sin klagesang der ute, og tauene knirker. Jeg kryper ut, iført morgenkåpe og tøfler for å ta en titt. Jeg må sette sjøbein i det jeg går ut, vinden og bølgene rusker godt tak i både meg og skip. Minusgradene biter i bare legger og et morratrøtt tryne. Fenderne er på plass mellom båt og kai, og ingen tau har røket. Plan B er fortsatt godt fortøyd til kaia. 

Jeg kryper tilbake i senga og trekker dyna rundt meg. Mens hjemmet mitt gynger opp og ned og frem og tilbake, glir jeg etterhvert tilbake inn i drømmenes verden. "Ro, ro, ro din båt, ta din åre fatt...."  

****     ****

Noen timer senere er det på tide å komme seg på kontoret. Det vil si, komme seg inn i stua til båtkontoret. I dag følger jeg nemlig oppfordringen fra alle landets meteorologer om å ha hjemmekontor. Så og si hele Norge er stengt ned på grunn av is, snø, vind og ellers generelt sett dårlig vær. Selv om jeg strengt tatt ikke har lenger reisevei enn 30 meter til fots fra bryggekanten, så holder jeg meg hjemme. Is er is, om den er på E6, E18, riksvei 134 eller Aker Brygge Marina. Jeg har ikke tenkt å isbade akkurat i dag. 

Kulefenderen tok seg en tur opp på kaia

Jeg dytter ned en fender som har forvillet seg opp på kaia i løpet av
natta, og kryper tilbake i stua. Jeg legger på den sklisikre duken på bordet i stua og starter Mac´en. I dag blir det kontor på bøljan den blå... 

Han sa "ja"!!!!

Etter 16 år som single og alenemor skulle det altså skje: En mann skulle si "ja" til lille meg! Og ikke en hvilken som helst fyr heller da, men en som reiser til lands, til vanns og i lufta med!

Akkurat som i et lite eventyr...

Og alt som skulle til for å få dette til å skje, var en seiltur langs norskekysten i ei seilskute ved navn Plan B for litt over et år siden. Jeg skulle bare ha visst hva jeg kastet meg uti da jeg meldte meg som mannskap den gangen..

Det er kanskje unødvendig å si at de siste ukene har vært litt hektiske - og litt uvirkelige. Rent praktisk sett har det vært litt å holde på med - og en viss bekymring for om noe skulle være glemt. Har jeg fylt ut de rette papirene? Betalte jeg gebyret? Var det rett sum - og til rett konto? Bestilte jeg tid til seremonien? Når var det forresten? En siste sjekk på eposten viste jo at jeg faktisk hadde bommet litt på tiden - med et helt kvarter. På en bryllupsdag kan jo det å bomme på tiden betyr full krise, men heldigvis ble det altså oppdaget i tide. Så ingen skade skjedd, heldigvis. 

Dress på renseri, ny skjorte til brudgommen, bukett, pass… Og kjole!! Har jeg en kjole? Ææææh ! Det begynner å haste litt med å få orden på sakene….

Something new, something old, something blue, something borrowed….. Vel, det ble da i det minste to av fire. Kjolen var gammel og strømpebuksen ny. Og ja: jeg hadde faktisk en kjole hengende i skapet. Det vil si, den lå sammenbrettet i skapet i gjestelugaren, så den var sånn passelig rynkete og sånn - men ikke verre enn at strykejernet ordnet det hele. 

Så, dagen er kommet og klokka er 14.15. På tide å avslutte arbeidsdagen og klyve ut av båten, iført kjole og høye hæler. Det er en kald, men knallfin januardag. Hele indre Oslofjord viser seg fra sin beste side. Som om den visste at det var vår bryllupsdag. 

Båten er dekket av snø og is, og støvlettene er glatte - så her er det om å gjøre å holde seg fast. Jeg krysser fingrene for at fergene som normalt sett durer forbi i høy hastighet, ikke kommer forbi akkurat nå. De får nemlig båten til å gynge ekstra mye - og det trenger jeg ikke akkurat nå... 

Jeg husker forøvrig på å få med meg søppelposene før jeg går i land. Det er jo like greit å gå kastet dem, når man allikevel passerer forbi avfallsdunkene. Naboen på vei hjem fra jobb gjør store øyne - det er nok ikke hver dag han ser en brud på vei til vielse med søpleposene på slep.....

Foto: Sindre Furulund

Så, buketten hentes, og veien går mot rådhuset. Spenningen stiger. Kommer han faktisk til å dukke opp? Og kommer han til å si ja? I underbevissheten dukker scener fra filmer som "runaway bride" og andre bryllupsfilmer opp, der enten brud eller brudgom står alene ved alteret. Håper ikke det vil skje i dag... 

Jeg krysser fingrene og forsøker å skyve tankene unna, og prøver å fokusere på å holde meg på beina. Det er glatt i Oslos gater i dag. 

Foto: Sindre Furulund

På vei opp trappene inn i borggården ser seg ham. Ved skiltet markert "vielser" står han og venter, i ført dress og med mobilen i hånda. Jeg skjønner at han tar bilder og filmer meg i det jeg ankommer. Og han smiler. Verdens fineste smil. 

Under en time senere er vi på vei ut fra rådhuset.  Som mann og kone. Han sa faktisk "ja"! Jeg kjenner at jeg puster litt lettet ut...😊  

Og hva gjør man da, som nygifte båtfolk - på en helt vanlig onsdag? Jo, etter en god middag sammen med sine håpefulle og deres samboere, avslutter vi selvsagt kvelden slik det passer seg best: nemlig på Brygga Bar med gode naboer. For båtfolk gjør ikke ting helt som alle andre. Stemningen ble god - faktisk så god at bilder og videoer fra kvelden sensureres..... 😜 Og hodepinen dagen etter - vel, den snakker vi ikke om....

Brygga Bar spanderte bobler 🥂🍾

❤️💕

"Men er det ikke kaldt å bo i båt, da?"

Jeg er litt usikker på hvor mange ganger jeg har fått det spørsmålet i løpet av den korte tiden jeg har bodd her...  Svaret er ganske enkelt: Det er vel omtrent like kaldt å bo i båt som det er å bo i hus. 

For det å bo i hus kan jo være ganske kaldt og trekkfullt det også. Og når gradestokken ikke helt har bestemt seg for å være over eller under 0 grader, kan det være ganske så gulvkaldt uansett hvor du måtte bo. 

Frostrøyk over fjorden. Kan det bli mer magisk enn dette?

Det handler altså i det store og det hele om isolasjon og fyring. Og gode ullsokker eller tøfler. Eller kanskje aller helst begge deler. 

Da kulda kom krøpende i november, kom TV2 ned på brygga for å snakke med båtfolket og hvordan de taklet kulda. De traff på to av naboene, som begge kunne bekrefte at det å bo i båt slettes ikke er så kaldt. Med en Webasto ovn og litt varmekabler på gulvet (!!) ordner det meste seg. Og kanskje en liten serie med knebøy for å få i gang blodsirkulasjonen.... 😂

Kaldt i båten? Ikke når det er over 26 grader inne...

Jeg tror nok ikke nyhetskanalen fikk helt det svaret de ønsket seg - for nå i januar tok de seg en ny tur ned på brygga og stilte det samme spørsmålet - til en annen nabo denne gangen. Og det de fikk høre, var hvor magisk flott det er er med frostrøyken over fjorden, og hvor deilig livet er i havna. Ikke et ord om hvor kaldt og grusomt det må være å våkne til minus 20.... 

Så er det er klart at det ikke skal stikkes under stol at det av og til er noen bittesmå utfordringer underveis. 

For eksempel kan det være lurt å ha en hårføner for hånden dersom utgangsdøra/luka skulle fryse. Og skulle vannet til servicebygget fryse - vel, da tar du ikke noen dusj der akkurat den dagen. Og klesvasken er det helt sikker ingen krise med - den kan helt sikkert bare vente til litt senere. Det meste ordner seg - alt som trengs er litt tålmodighet....

Rare folk, disse båtfolka altså.... Eller som reporteren så fint sa:

 "....så er det noen som insisterer på å bo i båten sin i 20 minus, selv om det kan se ut som om Nansen har gått seg fast i skruisen...." 

Det dukket visst opp en Plan B på TV2....

Ny utsikt

Plan B på anker i Drammensfjorden

I livet bør man alltid ha en plan B - for det er sjelden livet blir akkurat som man planla det i utgangspunktet. Og en Plan B kan godt være et nytt yrkesvalg, en annen måte å løse et oppdrag på, eller en alternativ reiserute til et reisemål (noe som er spesielt aktuelt dersom man flyr stand-by, har jeg skjønt det siste året...). 

Men en Plan B kan rett og slett også være en fransk, gammel seilskute fra 1978 og livet ombord i den. 

Da jeg for snart 10 måneder siden valgte å flytte ombord i denne skuta, var det ganske mye som ble nytt og annerledes. 

For det første var det ikke lenger fast grunn under føttene - alt gynger jo. Båtens rolige vugging er jo helt nydelig om kvelden, når man bysses langsomt i søvn - men det er kanskje ikke like herlig når man står morratrøtt på et litt trangt og smalt bad og forsøker å få på seg buksa, og båten plutselig slenges inn mot kaikanten i heftige kast etter at utrykningsbåten til politiet eller brannvesenet har passert.  

Brann og redning på vei tilbake etter oppdrag

Jeg trenger vel kanskje ikke presisere at det har blitt et par blåmerker det siste året etter at jeg har slått hodet eller et kne inn i en dørkarm, en trapp eller en skuff...

 

En annen ting jeg oppdaget, er at det meste generelt sett tar lenger tid når man bor i båt. Eller som det heter: Ting Tar Tid (TTT). Noen ganger heter det også Ting Tar Veldig Lang Tid (TTVLT), som for eksempel når noen skal fjerne lim fra gamle teppefliser på gulvet. Da hender det at det tar så lang tid at andre må gjøre jobben i stedet. Men det får bli en historie til en annen gang.

Snart er kaffen klar!

Men altså: det tar litt lengre tid når det ikke er noen kaffetrakter for å lage morgenkaffen, og oppvasken må tas for hånd. Og skal jeg ta en god, lang og varm dusj, må jeg pakke med meg såpe, shampo og håndkle og gå en liten tur til servicebygget litt lenger bort på kaia. Nå er det verken dusjen eller det å gå til servicebygget som er så tidkrevende i seg selv. - men det faktum at man stort sett møter på en nabo eller tre som gjerne vil slå av en prat - og da gjør man jo det. For det å bo i båt på brygga, det er som å bo i et helt vanlig nabolag. Vel, kanskje ikke helt vanlig da - for her snakker man nemlig med naboene sine, og hjelper til dersom noen skulle ha behov for litt hjelp. 

Men så er det selvfølgelig utsikten da. 

Det å bo midt i byen, på Aker Brygge, har helt klart noen fordeler. For bedre utsikt til rådhus, festning og øyer finnes vel ikke? 

Nærmeste nabo 😍

Havnesjefene sjekker innom

Og ikke bare er utsikten helt nydelig - her er det liv hele året gjennom, med cruiseskip og ferger, seilbåter i alle størrelser, andefamilier på søndagstur og 

sinte "havnesjefer" (svaner) på jakt etter noe å spise. Så langt ser altså dette livet ganske så lovende ut.... 

Solnedgang og frostrøyk over brygga - kan det bli mer magisk enn dette?

En ny start - et nytt liv

Foto: Jan Fredrik Eriksen

Hva i all verden var det egentlig som skjedde her?

Bo i båt liksom? Jeg, som aldri har hatt noe som helst befatning med sjø og seiling, annet enn noen turer med Kielferga og ett og annet cruise i Middelhavet og på Nilen - jeg skal liksom ende opp med å flytte inn i en båt - og en seilbåt, attpåtil? Hvor smart er vel det da? 

Trangt og smalt overalt, fuktig og rått til tider, ingen tv og kaffemaskin, og gulvet (som forøvrig har skrå helling i stua, og mangler varmekabler på badet) er hele tiden i bevegelse - noe som kan gjøre det til litt av en oppgave å gjøre noe så enkelt som å helle varmt vann i kaffekoppen.... 

Kan nå dette være noe all right da?  Og hvor i all verden kom nå denne (kanskje ikke så glupe) idéen fra?

Vel, da må vi spole bittelitt tilbake i tid. Til en eller annen dag en gang i slutten av mai 2022, da jeg satt godt tilbakelent i i en sofa i et vanlig, ordinært hus ute på landsbygda og scrollet meg gjennom Facebook-feeden min. Det var ikke så mye spennende der akkurat - masse bursdagsgratulasjoner og søte katte- og hundevideoer, og reklame for all verdens skit du liksom bare MÅ ha. 

Og så, plutselig, dukket det opp noe som fanget interessen: 

Jeg ble sittende i sofaen og lese teksten om igjen og om igjen.  "Den som intet våger, intet vinner....😊." 

For pokker, dette kan man vel ikke bare scrolle forbi og ikke gjøre noe med! 

Uten å ha tenkt meg så fryktelig mye om, skrev jeg raskt et svar tilbake: 

Og bare et par timer senere ringte telefonen: "Er du helt sikker på at du vil være med? 

Lite visste jeg den gangen at det ikke skulle være siste gang jeg sa "ja" til denne mannen....

"Den som intet våger, intet vinner...."