Hjemmet mitt gynger!!

Mandag morgen, 22. januar. Jeg våkner og griper fatt i mobilen. Klokken er 03.42. Med andre ord, altfor tidlig å stå opp. Og jeg som har et så godt sovehjerte, og kan sove til langt utpå dagen - hvorfor i all verden våkner jeg nå? 

Vel, høyst sannsynlig fordi jeg bokstavelig talt sklir og ruller frem og tilbake i senga. Han som sover ved siden av meg, lar seg ikke merke av noe som helst, men jeg blir liggende og lytte til lydene rundt meg. Fendere som gnisser på utsiden. Frosne tau som knirker. Og oppvasken som skraper og klirrer der den ligger til tørk. Jeg glemte selvfølgelig å rydde bort etter å ha vasket opp i går - så nå ligger tallerkner, bestikk og glass og gnisser mot oppvaskbenken i takt med bølgene. 

Og akkurat nå er det bølger i massevis. Ikke bare sånn bittelitt, sånn som når fergene passerer - nei, nå er det skikkelig ruskete vær. Kanskje ikke storm akkurat, men kanskje stiv kuling. Sterk vind er det uansett, og akkurat nå blåser den båten inn mot kaia i kraftige kast. Plan B danser vilt i vannskorpa. Her er det skikkelig rock´n roll, quickstep og samba, alt på en gang - og et øyeblikk virker det som om skuta har tenkt seg helt opp på kaia. 

Brudebuketten måtte sikres.... 

Brått kommer jeg på at det står en brudebukett i en improvisert vase på bordet - og den sklisikre duken er ikke på plass. Jeg er ikke spesielt interessert i å finne vann og blomster utover hele stua i morgen, så jeg spretter opp og rydder unna. Blomstene havner i vasken, oppvasken ryddes på plass, og alt av løsøre som potensielt kan falle ned og knuses dyttes inn på et egnet sted, som mellom noen sofaputer eller inn i et eller annet skap.

Note to self: fikse slarkete dører...

Jeg sjekker at alle dører er skikkelig festet med låser, hengsler, gaffateip eller kluter. Ja, faktisk - kluter og gaffateip - det er helt urolig hva man kan løse med disse hendige våpnene for hånden...

Midt på natta gjøres det altså sjøklart - selv om vi ligger fortøyd til kaia.... Å, dette båtlivet, altså! 😂

Fenderne fortsetter sin klagesang der ute, og tauene knirker. Jeg kryper ut, iført morgenkåpe og tøfler for å ta en titt. Jeg må sette sjøbein i det jeg går ut, vinden og bølgene rusker godt tak i både meg og skip. Minusgradene biter i bare legger og et morratrøtt tryne. Fenderne er på plass mellom båt og kai, og ingen tau har røket. Plan B er fortsatt godt fortøyd til kaia. 

Jeg kryper tilbake i senga og trekker dyna rundt meg. Mens hjemmet mitt gynger opp og ned og frem og tilbake, glir jeg etterhvert tilbake inn i drømmenes verden. "Ro, ro, ro din båt, ta din åre fatt...."  

****     ****

Noen timer senere er det på tide å komme seg på kontoret. Det vil si, komme seg inn i stua til båtkontoret. I dag følger jeg nemlig oppfordringen fra alle landets meteorologer om å ha hjemmekontor. Så og si hele Norge er stengt ned på grunn av is, snø, vind og ellers generelt sett dårlig vær. Selv om jeg strengt tatt ikke har lenger reisevei enn 30 meter til fots fra bryggekanten, så holder jeg meg hjemme. Is er is, om den er på E6, E18, riksvei 134 eller Aker Brygge Marina. Jeg har ikke tenkt å isbade akkurat i dag. 

Kulefenderen tok seg en tur opp på kaia

Jeg dytter ned en fender som har forvillet seg opp på kaia i løpet av
natta, og kryper tilbake i stua. Jeg legger på den sklisikre duken på bordet i stua og starter Mac´en. I dag blir det kontor på bøljan den blå...