Eventyret er i gang!

Da er eventyret endelig i gang! 

Plan B har kastet loss og forlatt sin faste plass ved Aker Brygge, og beveget seg Oslofjorden, på vei mot nye horisonter. Tilbake på kaia sto familie og vinket farvel, med norske flagg og alle greier. Ingen av oss vet egentlig når vi sees igjen - sånn bortsett fra at jeg kommer til å ta turen hjem av og til i forbindelse med jobb.  

So long! We´ll meet again!

Det er litt rart og merkelig, litt trist og vemodig - og veldig, veldig spennende. For hva i all verden er det egentlig vi har begitt oss ut på?Selv om det er en foreløpig plan på reisen, aner vi jo ikke helt hvor ruta kommer til å gå. Spesielt ikke nå som det ikke bare er én, men to to kapteiner ombord - her kan det virkelig bli interessant å se hvilken kurs som blir satt.... 😁

Fo hvor ender vi egentlig med å seile - hvor bringer vinden oss? Hvilke mennesker kommer vi til å møte underveis? Hva kommer vi til å se? Og ikke minst: Hva kommer til å gå galt underveis? For ja, med min flaks regner jeg med at det kommer til å skje både det ene og det andre. Jeg regner med blåmerker og sår både her og der, motortrøbbel og sjakler som ryker, og sure tollere og fulle havner. Come what may....

Men altså - turen er i gang, og i den første etappen fikk vi vinket farvel til Vikingskipsmuseet på Bygdøy og sjarmerende lille Dyna fyr ved innseilingen til Oslo. Vi tøffet forbi de utallige øyene i indre Oslofjord, og fikk et siste glimt av vår hjemkommune Asker. Siloene i Slemmestad, Villa Malla på Filtvet, og holmene ved Tofte, der selene som regel koser seg i sommersolen. Denne dagen så vi ingen av dem, så de var tydeligvis ikke helt klare for å si ha det.....

Ooops! Det skulle kanskje gjøres sjøklart....

Det vil si, noen fikk vinket farvel, mens andre måtte holde seg nedenunder og gjøre sjøklart....🤣. For etter mye besøk de siste dagene, var oppvaskkummen full. Og matvarene vi hadde handlet inn rett av avreise hadde jo ingen rukket å rydde bort. Og så var det bagen da, fra den siste jobbreisen på en liten stund.... 

Men etter intensiv rydding kom etterhvert det meste på plass, og klutene kunne endelig heises. Plan B seiler - i strålende sol.

Første etappe endte ved Larkollen, på svai sammen med en 7-8 andre båter. Og i det solen går ned, vugger Plan B rolig i vannet. Livet er slett ikke så verst.....

En mann og hans leketøy....

Plan B soler seg i solnedgangen.
Foto: Jan Fredrik (med dronen)

 

Et år i båt - et lite tilbakeblikk

Vi har kommet til mai 2024, og det  har gått litt over ett år siden jeg flyttet ombord i Plan B. Tiden har altså kommet for å ta en liten fot i bakken. Eller kanskje aller helst en liten fot på brygga, eventuelt en fot i vannet dersom badetemperaturen skulle tillate det. 

Gjennom det siste året har jeg erfart at båtlivet i utgangspunktet er et "lev-langsomt-liv", siden alt tar lengre tid enn på land. Her kokes det vann til kaffe, og oppvasken tas for hånd. Er varmtvannstanken tom, så må vannet til oppvasken kokes opp i tillegg. På vaskeriet må man kanskje vente på tur for å få en ledig maskin, og skal man kaste søppel, er det gjerne en eller flere naboer på veien som mer enn gjerne vil slå av en prat - noe man selvfølgelig gjør.

Livet på svai

Ute på fjorden tar også ting tid - i allefall med seilbåt. Er det ikke vind, vel - så er det ikke vind. 

Så enkelt er det. 

Da hjelper det ikke å drømme om å cruise nedover fjorden i 6-7 knop eller mer, det er bare å smøre seg med tålmodighet. Og så bør man ikke ha noe spesielt man bare må rekke frem til. Da er det bare å slenge seg ned på dekk og nyte livet. 

Så utgangspunktet er altså at dette båtlivet er et liv der Ting Tar Tid. Men like fullt har det siste året vært rimelig hektisk og travelt, og ikke minst fylt av haugevis av opplevelser. 

Yrende liv

Sommeren har vært fylt av liv, fest og moro, med nachspiel, kjendiser og russelåter på annenhver båt bortover. Her har brudepar klatret ombord i nærmeste seilskute for å ta Titanic-bilder, folk har gått tur med papegøyene sine, og det har vært en isbjørn (!) valsende rundt på utstikkerne. 

Coffee, anyone?

Det har vært late sommerdager da du egentlig bare skulle bort i servicebygget for å ta en dusj, men av en eller annen merkelig grunn havnet du ombord i en skute for en kopp kaffe (eller noe annet). 

Det har vært dager der naboer har tøffet forbi i lettbåt, og spurt om du ikke tilfeldigvis skulle ha et glass vin ombord - noe man jo ofte har. 

Og det har vært dager med drøssevis av store og små båter i skjønn forening ute på fjorden, sammen med hydrofoilsurfere, kajakkpadlere, hjemmelagde mikrobåter, Christian Radich og de "kongelige" (altså fergene Kongen, Dronningen og Prinsen). 

Den desidert minste båten som har vært inne i Marinaen. 

Og som om ikke det er nok, har det vært liv og røre også på Lektern, rådhusplassen og Akershusstranda, noe som absolutt har latt seg merke på brygga. 

Vinter og action

Vintersesongen på sin side har bydd på vinterstormer med urolig sjø og nordavind og sønnavind på samme tid. Vi som bor her har alle dyttet ned en fender eller to, både på egen båt eller andres. 

Det har vært dager der landstrømmen stadig har blitt brutt, og et ekstra sett med ullsokker og pledd har vært en nødvendighet. Bryggetralla har også vært flittig i bruk for å hente diesel til dieselbrenneren og gass til komfyren. 

Så har det selvfølgelig vært fine kvelder på Brygga Bar med onsdagsgjengen, og det har vært middager, nachspiel, vinkvelder, teselskap i de ulike båtene rundt forbi. 

Gjennom dette året har vi også opplevd at en bil har sunket rett utenfor marinaen, altså rett i bakgården vår - og at en litt uheldig nabo skled ut i isvannet etter en litt for lang og fuktig kveld. Det gikk heldigvis bra i begge tilfeller.  

Vi har lyttet aktivt til radioen da en båt brant i fjorden og stått standby for å bistå, og vi har sett brannvesenets dykkere i aksjon da en båt fikk tau i propellen. 

Og vi har hatt en litt overstadig på besøk i nabolaget som truet både den ene og den andre med motorsag. 

Joda - det har vært litt action gjennom sesongen.....

Båtlivet altså

Men det er ikke bare på brygga livet har foregått det siste året. Det har vært turer ut med lettbåten (Plan C) for å leke med delfiner ute i bukta, hilse på det amerikanske hangarskipet USS Gerald, og ikke minst for å sjekke om isen på Kongen Marina er bedre enn isen på Aker Brygge. Foreløpig er isen på Aker Brygge utropt som vinner.  

Vi har også testet om Plan C egner seg til isbryter, og vi har kommet til den foreløpige konklusjonen om at Plan C klarer seg helt fint i det store og hele, men at den lille jolla aldri blir noen isbryter. Men kanskje en lysbryter? Vi har installert ankerlys - så dette blir det neste vi må prøve ut....

Det har også vært seilturer med Plan B, både med og uten motor, og med og uten vind. Vi har sikk-sakk-seilt mellom Færder-regattaseilere på vei til båtfest ute på fjorden. Og det har vært langferie med ruskevær og storm i kastene, og revne seil og ødelagte sjakler som resultat. På den samme turen ble vi forøvrig vitne til forsvarets bording av Color Magic, i ren Mission Impossible-stil....

Mission impossible

Vi har også de siste 12 månedene fått ta del i vår del av vedlikehold og oppussing, med stønning, banning og sverting. Og ikke minst rydding. Så langt er konklusjonen at rydding er langt fra en spøk, og ingenting for amatører og førstegangsreisende.....

I tillegg har det for min del vært bytte av jobb, med båtkontor og kollegaer på skjerm. Det har vært noen ferieturer her og der. Et bryllup. Og livet på svai i solnedgangen.   

Året oppsummert: konklusjon  

Så langt kan livet i båt oppsummeres som en lang, herlig sommerferie på camping, der man slenger rundt i utvaskede og uvaskede kortbukser og fillete t-skjorte (gjerne med litt malingflekker og en vinflekk eller to), og bare nyter tilværelsen. 

Skuldrene er stort sett lave (bortsett fra når det ryddes), den sosiale faktoren er høy, og bølgeskvulpet og måkeskrik bidrar til å senke pulsen mange hakk. 

Tid er ikke viktig - bare stedet. Båten. Brygga. Eller ett eller annet sted der ute i en bukt.  

Etter ett år i båt er konklusjonen enkel: Det blir å bo båt også det neste året. Og året etter der igjen. 

Slutt på vintersesongen!

Etter måneder med snø, vind, sjøsprøyt, bølgeskvulp og kuldegrader har jeg endelig begynt å tro på at det kommer en vår også i år, selv om våren har lurt meg flere ganger de siste månedene. En dag med sol og varme, så full vinter med  snø og nordavind dagen etter. En evig katt-og-mus-lek. Våren har virkelig vist seg fra sin mest barnslige side, og har lekt gjemsel, boksen går og "borte-bø", alt på en gang.  

Men som evig optimist, velger jeg nå å tro at sol og varme endelig kommer, med morgenkaffe på soldekk, liv og røre i havna, ettermiddagsøl på Brygga bar, og musikken fra Ole Ivars og Grand Prix 1974 som brer seg utover havna i kveldstimene mens solen går ned over festningen.  

Men årstiden bærer også med seg en viss melankoli, i alle fall for alle oss som bor på brygga. For selv om det er fint med pollen i luften, og tanken om 17. mai, pinse og langhelger i mai er herlig, markerer det samtidig at vintersesongen nærmer seg slutten.  

Stor eller liten båt spiller ingen rolle. Et hjem er et hjem.

Båter som har ligget i havna gjennom alle de kalde vintermånedene, har etterhvert blitt pakket ut av presenninger, glavamatter som har ligget på dekkene for å gi et ekstra, varmebeskyttende lag, ryddes bort - og båtene gjøres etterhvert klare til å seile ut på nye eventyr. Og etterhvert tømmes havna, båt for båt. Snart kommer sommergjestene, og det blir nye naboer hver dag. Noen kommer for en dag - andre blir en uke eller mer. Livet på brygga endres. 

Det er jo kanskje greit det - det kan jo blir litt stille og rolig gjennom vinteren, så litt liv og røre er vel fint? Jo - absolutt. Sommer på brygga er fint. Men vinteren - tross kulde, vind, bølger og alt det andre - har en helt annen greie med seg. 

Nemlig folka på kaia. Båtfolka. 

Selv om det kanskje ikke ser sånn ut for en tilfeldig forbipasserende en kald vintermorgen, er det faktisk et helt lite samfunn som lever her nede ved vannet. Her bor det folk i små og store båter, fra den minste på 20 fot til de større på over 60. Her bor det alt fra 20-åringer til pensjonister som nyter livets glade dager i et gyngende, mobilt hjem. Og det bor mange mennesker her, ett eller annet sted mellom 70 og 90 personer.   

Helt vanlige mennesker, akkurat som i et vanlig nabolag. Med jobber som ingeniør, lærer, lokfører, dirigent, flyvert, livsnyter, pensjonist, regnskapsansvarlig, kirkegårdsarbeider, fylkessekretær, sykehusklovn, professor, manager, havnearbeider, logistikkmedarbeider, prosjektleder - eller noe helt annet. Forskjellige mennesker, forskjellige historier - men alle med en ting felles: forkjærligheten til livet i båt. 

Gjennom vinteren har vi møttes på Brygga Bar for en øl eller et glass vin og en prat. Vi har feiret bursdager og til og med et bryllup. Vi har delt erfaringer om livet i båt, og hjulpet hverandre med praktiske gjøremål. Vi har feiret de små gleder i hverdagen, og druknet elendigheten i bunnen av et glass. Og vi har fleipet og våset om en hel masse som av ulike grunner ikke skal gjengis på trykk. 

Nå tømmes havna, båt for båt - og disse fine folka stevner ut på nye eventyr. Noen skal ut "på svai", andre søker andre havner. Noen skal ut og seile sin helt egen sjø. 

Fair winds, sailors! We´ll meet again!  

Nest siste kveld med gjengen, og trippel bursdagsfeiring. Skål!

Tilbake på Brygga!

15. mars. 

Etter fire uker i landflyktighet kunne Plan B endelig seile tilbake til sin faste plass ved Aker Brygge. Etter at gutta på Seilbåtservice hadde hatt en hektisk innspurt for å bli ferdig før helgen, gjorde vi oss klare for turen nordover og kastet loss. Et par minutter etter avgang oppdaget vi selvfølgelig at baugthrusteren plutselig ikke ville mer - men heldigvis handlet det kun om en liten kobling som hadde falt ut. Ferden kunne derfor fortsette et par minutter til - til vi oppdaget at radaren heller ikke var spesielt ivrig etter å fungere. 

Å legge til kai igjen hadde ingenting for seg, da alle gutta hadde reist hjem - men en kjapp telefon løste utfordringen. Etter å ha funnet og plugget i den grønne fustasjeopphengsforkoblingen (eller noe sånt 😂), kunne vi endelig tøffe nedover Glomma og ut i Oslofjorden. Været var ikke akkurat det beste - men etter fire uker med brakkesyke, var det på tide å vende snuten mot storbyen okke som.

Så skulle det vise seg at den nyinstallerte autopiloten heller ikke ville spille på lag med oss, og nektet fullstendig å la seg kalibrere. Det skal liksom aldri være helt enkelt....  Kalibreringen lot seg helt sikkert ikke gjennomføre på grunn av for mye strøm i vannet, men resultatet ble da altså manuell styring hele veien tilbake til Oslo. Altså skikkelig båtføring, som skikkelige sjøfolk. 

Uten autopilot var også tanken om å gå for seil litt uaktuell. Kanskje like greit det, for to dager etter oppdaget vi nemlig at ett av tauene var akkurat litt for kort. En seiltur med manuell styring, for korte tau og masse strøm og vind kunne jo vært ganske så interessant det... 

Så altså, det ble motorseilas oppover, og da vi kom til Strømtangen fyr kom bølgene sideveis. Nede i salongen var det gjort sjøklart for fint vær - men disse bølgene hadde ingen helt tatt høyde for. Så førstestyrmann måtte krype ned i salongen og berge appelsiner, papirer, kodebrikker, ladere, kaffeglasset, termosen og diverse annet. Heldigvis ble ingenting knust - så det var bare å stappe ting inn i et skap eller mellom noen sofaputer, eller slenge det på senga. (Merk at senga er førstestyrmannens sistevalg som sted for oppbevaring. Etter en lang oppussingsperiode er det nemlig utrolig hvor mange skruer, ledningsstumper og verktøy som har dukket opp i sengetøyet...) 

Etterhvert som natta senket seg, kom tåka sigende, tjukk og herlig. Lykter og fyr som normalt ses på lang avstand var ikke synlig før de var et par meter ut fra båten, så navigeringen baserte seg utelukkende på radar og kartplotter. Samtidig som vi krysset fingrene og håpet at det ikke lå noen fiskeredskaper i vannet....

Og endelig, sent en fredags kveld kunne et litt slitent mannskap (så vidt) øyne hovedstaden i det fjerne og legge til ved en kjent kai. Endelig tilbake til sivilisasjonen 😍!

Hovedstaden endelig i sikte!

Prosjekt oppussing

De fleste har vært gjennom en oppussing eller tre. Litt maling, ny parkett eller nye fliser, kanskje et nytt kjøkken eller oppgradering av et bad - eller kanskje alt sammen. Kanskje har oppussingen vært bare ett rom om gangen - eller en full renovering der alt har blitt gjort på en gang. Men uansett om oppgraderingen har vært organisert og gjennomført slik eller sånn, eller hva det er som har blitt pusset opp, så tror jeg de aller fleste er enige om at det er en periode med kaos og rot, uforutsette (og fordyrende) hendelser underveis, diverse blåmerker og sår - og en passelig god mengde banneord. 

Akkurat sånn er det også med oppussing i båt. 

Kaos? Neida, ikke i det hele tatt..

De siste fire ukene har Plan B lignet en slagmark. Verktøy, materialer og utstyr har dekket enhver flate, både inne og ute, og begrenset muligheten for å bevege seg absolutt overalt. Stua har vært fylt av esker, vanntette bager og pledd og klær, og kartbordet har vært fullstendig skjult under ledninger, skruer, servanter og andre festlige elektroniske duppeditter. Og uten tilgang til tørketrommel, har nyvaskede klær måtte henge til tørk oppunder taket i et improvisert tørkestativ, og bidratt til å øke kaoset enda litt mer. 

Spikke, sage, lime, banke....

Fire håndverkere har holdt på både inne og ute med master, vinsjer, tau, batterier, solcellepaneler, pushpit, kjøleskapsmotorer, generator, redningsflåte og gudene vet hva ellers. Det har vært sveiset, poppet, skrudd, skjært, limt, hamret, borret og drillet, og det har vært trukket kabler og ledninger til den store gullmedaljen. 

Takplater og lister har blitt skrudd ned i jakten på akkurat den ledningen eller det røret - og støv og skitt har virvlet rundt sammen med avkutt av ledninger og isolasjonstape. 

Akterlugaren bygges om til lager

Og som om det ikke var nok med fire karer som herjer rundt, har også kapteinen kastet seg på. Akterkabinen har blitt strippet for sine tre køyeplassene, og plutselig er rommet et stort lagerrom. 

Wire til gass og gir har blitt byttet, og en liten del at fordekket har blitt pusset. 

Vasken på kjøkkenet har fått et rørsystem som ikke lenger involverer gaffateip og halvråtne slanger, og rørene på det ene toalettet har blitt skiftet. Det viser seg nemlig at det funker litt bedre med et rør som ikke er fullt av avleiringer og salt... 

Oppussing? Hvor hen da?

Det har altså foregått store ting - men det er svært lite av det som har blitt gjort, som faktisk er synlig. Her har det ikke vært noen ny tapet eller ny maling, parketten er fortsatt den samme, kjøkkendørene lukkes fremdeles med litt gaffateip, og sofaputene mangler fortsatt en og annen knapp. 

Det som har blitt gjort i løpet av disse fire ukene, er ting som skjuler seg inne i vegger og skap, under vasken, bak toalettet, inne i motorrommet. Altså alt man ikke merker noe til før det ikke funker. Med andre ord, en litt kjip oppussing, som i tillegg har tatt litt lengre tid enn forventet, og kostet bittelitt mer enn først beregnet. 

Men ingenting er standard på båt, og alt må tilpasses - og da koster det selvfølgelig litt mer. Og har man først åpnet et skott eller ei luke, så dukker det alltid opp ett eller annet man ikke hadde tenkt på før.... 

Plan B hjemmekontor

Mens alle disse karene har hoppet opp og ned i båten, huket seg sammen og ålt seg frem langs gulvet, klatret i masta og hengt over rekka, har undertegnede sittet midt i kaoset i stua og forsøkt å holde holde fokus på jobb. 

Mellom økter med drilling og hamring, har det blitt gjennomført både kundemøter og kurs. Kaffepausene har gått med til å vaske litt her, rydde litt der, sette på et plaster, sortere litt kabelsko og å finne frem til det verktøyet som ingen vet hvor er....

Det skal innrømmes at det å holde fokus på jobb har vært en smule krevende - og kanskje spesielt når det lyder en forsiktig kommentar fra kjøkkenet: "Kjære, ikke gå inn på soverommet akkurat nå. Jeg lover at jeg skal rydde etter meg..."

Erfaringer

Etter alt å dømme, er nok ikke dette Plan B sin siste renovering, og etter en måned med oppussing, er det greit å se om det er noen erfaringer vi kan ta med oss til senere runder. Med pedagoghatten på, er det bare å stille de klassiske spørsmålene: hva har vært gjort, hva har vi lært, hva var lurt?  

Gjort: 

• En hel haug med ting. Skulle ha gjort: en hel haug med ting. 

Lært: 

• Oppussing er noe dritt mens det pågår. 
• Sett opp budsjett for oppussing av båten. Doble summen og legg på 50 000.  
• Vann bør stort sett være på utsiden av båten.  
• Det er alltid en dyr reparasjon gjemt i et hulrom, et tak, et motorrom eller ett eller annet sted du ikke har tenkt på. 

Lurt: 

• Stikk av gårde når man kan - det er faktisk helt ok å rømme på hyttetur eller harryhandel. 
• Kjøp en båt som er nyoppusset.

Hvor i all verden er Plan B?

Det har vært stille fra Plan B en stund. Men dersom du skulle lure, så har ikke skuta gått ned med mann og mus. Nei, denne skuta har rett og slett tatt seg en tur til Fredrikstad for en ganske så komplett make-over. Nå skal endelig mastene på plass, og skuta blir skikkelig seilbåt igjen! 😍

Avreise fra Aker Brygge

Fredag 16. februar forlot Plan B den faste plassen på Aker Brygge, og vi vinket farvel til gode naboer som sto igjen på brygga. Nesten en litt surrealistisk følelse, der vi vinket farvel til favoritt-sykehuskloven vår, der hun sto igjen på brygga med mann og hund. 

Etter å ha fått ryddet vekk fendere og tau (som forøvrig var rimelig frosne og håpløse å få opp knutene på), krøp undertegnede raskt ned til det varme hjemmekontoret og arbeidet med herlig motordur som bakgrunnsmusikk. I styrhuset holdt kapteinen og Trond matros stand i styrhuset. Dårlige dad-jokes var på nytt på plass i skuta, og Oslokontoret langsomt endret status til Drøbakskontoret, Filtvetkontoret og Hortenkontoret på denne første etappen mot Tønsberg. 

Håpet var å komme helt inn til Tønsberg brygge i sentrum, men som vanlig måtte vi ty til en plan b..... Et stykke inne i Husøysundet møtte vi nemlig på isen, i store, tykke flak, og tankene gikk umiddelbart til sydpolen og kalde ekspedisjoner. Og selv om Plan C (lettbåten) har forsøkt seg som lokal isbryter i indre Oslofjord tidlige i år, var verken mannskap eller kaptein spesielt lysten på å teste ut isbryteregenskapene til Plan B. Havnen for kvelden ble dermed på nydelige Jarlsøy.

Under en klar regnbue ble Plan B fortøyd, og mens solen gikk ned bak åsene, kastet mannskapet seg ut i et slag med Risk som skulle vare ut i de små timer.... 

Eivind Eckbo i solnedgang

Eivind Eckbo

Dagen derpå var kapteinen ivrig etter å hilse på tidligere kollegaer i redningsselskapet, og verken matros eller 1. styrmann klarte si nei til en mulighet å besøke "Eivind Eckbo". Basen er nemlig akkurat på Jarlsøy, rett ved brygga der vi hadde lagt oss til for helgen. 

Mannskapet ombord på redningsskøyta hadde det ikke spesielt travelt denne lørdagen, og hadde tid til både en kaffekopp og en lang prat før de skulle ut på øvelse. Jeg skjønner dem forsåvidt godt jeg - det å hoppe ut i iskaldt vann for å redde ei dokke, hadde nok jeg også trolig utsatt i det lengste.....

Bare bittelitt mer utstyr enn på Plan B...🤪

Dagens oppdrag: redd dokka!

Ferden inn i tåkeheimen

Etter en hyggelig kveld i Tønsberg, fortsatte ferden mot Fredrikstad på søndagen. Tåka lå tykk over fjorden, og utsikten var dårlig. Snø og sludd som la seg på rutene gjorde ikke saken spesielt mye bedre. Under sånne forhold ville radar (og vindusviskere) vært helt gull å ha. Men uten mast, ingen radar, så løsningen ble derfor ekstra utkikk på dekk, med manuell vindusvask sånn ca. hvert 3 minutt. Kanskje ikke det beste seilværet man kan tenke seg, men med skikkelige klær og ikke minst skibriller (!), ordnet det meste seg😂. 

Skikkelig radar-par....😂

På vei oppover Glomma, ble utsikten etterhvert noe bedre, og endelig dukket Seilbåtservice opp i det fjerne.

Etter en forholdsvis strabasiøs fortøying ble endelig ankerpilsen sprettet, og Trond matros mønstret av.  

Og mens solen gikk ned bak brua, forberedte kaptein og 1. styrmann seg mentalt på et en uke eller to med litt rot og kaos, men var allikevel optimister og ved godt mot. Nå, to uker senere, ligger skuta fortsatt ved kaia i Fredrikstad, med én mast på plass og fullt kaos både inne og på dekk. Kabler, klær, sofaputer, servanter, verktøy - alt i skjønn forening. 

Ja, dette båtlivet, asså ❤️... 

Strøm: erfaringer og betraktninger

Landstrøm eller generator? 🤔

Jeg har aldri trodd at jeg skulle være så opptatt av strøm. 

Verken landstrøm eller strøm i havet.  

Strømming derimot, eller streaming som det også så fint heter på utlandsken, har nok vært litt viktigere, men heller ikke det har opptatt nevneverdig mye tid i hverdagen frem til nå. Men uten tilgang til TV og innlagt bredbånd, er streaming noe man tenker litt mer på. For er man ute på seiltur, kan det faktisk være viktig å kontroll på hvor mange mega- eller gigabyte man har tilgjengelig i telefonabonnementet. Det er nemlig ikke lett å sende snapper i øst og vest uten dekning, og ligger båten for anker eller kai ett eller annet sted, og all data er brukt opp, blir det vanskelig å følge med på favorittserien på Netflix. Og ikke kommer man noen vei heller dersom mobilen eller PC´en er tom for strøm.... 

Så altså, denne strømmen. 

Frem til jeg flyttet i båt, var det veldig enkelt. Plugg inn støpselet, og vips! - så blir det lys. Eller strøm til kaffemaskinen, støvsugeren, telefonen, PC´en eller hva nå skulle være. Enkelt og greit. Alt man trenger å gjøre, er egentlig å betale strømregningen (som jo er en annen, ikke fullt så morsom historie, med tanke på prisen). 

Plug and play 🤩

Og det er jo i forsåvidt ganske uproblematisk med strøm i båt også da. I prinsippet er det jo bare en ledning som kobles på et ladepunkt på brygga, og den andre enden plugges inn i båten - så spesielt vanskelig er det jo ikke. 

Utfordringen er jo bare at sikringen har en tendens til å gå litt fortere nå enn den gjorde da jeg bodde i hus. For der man i hus opererer med mange ulike kurser, og kan ha på varmekilder i alle rom uten at sikringen går, må man i båt beregne bittelitt bedre. Konklusjonen så langt ombord i Plan B er at brødrister og varmeovn ikke bør være i drift samtidig, og i hvertfall ikke når luftavfukteren går. Støvsuger bør plugges inn i på kurs nr. 2 - og skal man føne håret, er det rett og slett enklest å gjøre det i servicebygget, både fordi man da har speil og stikkontakt på samme sted. I båten må det nemlig tas et aktivt valg mellom nærhet til stikkontakt eller speil. Noen ganger må man rett og slett ta valg mellom kaffemaskin eller å koke vann på kjelen. Å koke vann går nemlig alltid bra - så lange det er gass på tanken. 

Det handler altså stort sett om å vurdere hvor mye som kan være i drift samtidig. Eller om kapteinens innfall; for plutselig finner han ut at han vil kjøre i gang generatoren for en liten stund, for at sjekke at alt fungerer slik det skal. Slett ingen dum idé i utgangspunktet, bortsett fra at strømmen - og dermed internettforbindelsen - brytes i noen minutter. Det er jo ikke akkurat noen krise det, for nettet kobler seg opp igjen forholdsvis raskt, men det er jo greit om man da ikke sitter i et kundemøte på Teams akkurat da......🤪

En annen erfaring er jo at det ikke bare er belastningen på kursen som er avgjørende - men at også været faktisk påvirker strømtilførselen. For så langt har vi erfart at at snø og regn ikke er kjempekompis med landstrømmen vår. 

Landstrømkabel nr. 2 har nemlig et ekstra lite skjøteledd, der snø og vann har en tendens til å trenge seg inn. Konsekvensen er jo at strømmen brytes - og det skjer som regel sent på kvelden eller midt på natta. Følgelig våkner man da morgenen etter, med halvparten av varmekildene ute av drift, og en bittelitt kjølig båt. Ingen skade skjedd selvsagt, men det blir liksom ikke den lune, deilig morgenstunden som man kanskje håpet på. Da er det godt å ha en dieselovn som kan fyres opp, og som lager god peisstemning.....

Strøm er ikke bare enkelt å forstå seg på heller, spesielt ikke for en enkel sjel. Diskusjonen på Brygga bar på onsdagene handler mye om både volt og ampere: 220V, 12V og 24V, og 10A, 16A og 32A. Og så kommer alle de andre begrepene da. Inverter, generator, voltmeter, ladespenning, spenningsdetektor, IP44, IP56. Og jeg som trodde AC/DC var navnet på en rockegruppe. Ja ja, så feil kan man altså ta....

12 Volt, 24 Volt....  

Havstrømmene i vannet har faktisk også en finger med i dette strømopplegget. En ting er at havstrøm faktisk kan brukes til å generere strøm, men når undervannsstrømmene ved marinaen får båtene til å bevege seg frem og tilbake, kan ledningene fort skli ut i vannet - og plutselig har vi krypstrøm. Og da mener jeg ikke at den elektriske ledningen kan se ut som en elektrisk ål der den snor seg mellom båtene, men rett og slett strøm på avveie. Min erfaring er at ting på avveie er generelt sett en dårlig idé. 

Jeg har lært at med krypstrøm i vannet kan det være greit å unngå bading tett ved kaia, med mindre man ønsker å sjokkstarte pacemakeren. (Nå er det forsåvidt også andre grunner til at det å bade i marinaen unngås av de aller fleste båteiere... 💩). 

Jeg har også lært at denne strømmen på avveie er en mektig gud som man skal holde seg inne med til enhver tid. Denne hedenske guden krever ikke så mye - men tar gjerne i mot noen offer i form av en sinkanode eller tre. Og når man ser at sinken spises opp, sakte men sikkert, så er dette for meg et bevis nok på at denne havguden faktisk eksisterer. 

Så her er det nok best å gå med strømmen, og slenge på litt sink på kjølen....  

Gjester på brygga

Det er stort alltid hyggelig med besøk. Spesielt på en fin og solrik sommerdag, og spesielt dersom gjestene har med seg vin eller øl. Gjester med vin er alltid velkomne om bord i Plan B. Kan de klimpre litt på gitar og synge en liten trall, ja da er det enda hyggeligere. Og gjester som lager mat og tar oppvasken - ja, de er velkomne tilbake når som helst. Til og med på overnatting over flere dager.

Men så er det andre gjester da, som ikke er fullt like velkomne. Gjester som ikke bidrar med noe annet enn fanteri og fjas, og som tvinger seg på. Som "Ingunn", for eksempel, og hennes like. "Ingunn" kan egentlig bare ryke og reise - noe hun heldigvis har gjort. 

"Ingunn" tok seg en tur innom

For denne uken hadde værgudinnen bestemt seg for å være skikkelig ufin, og sendte sine krefter innover fjorden. 

Først kom isflakene, som gnisset godt langs skrogsiden, og ga oss på Plan B inntrykket av å være frosset fast i arktiske farvann. 

Så kom vinden og bølgene. 

Hele bryggeanlegget gynget og vred seg så langt det kunne i alle retninger, vannet sto høyt på bryggekanten, fendere over hele brygga hylte i smerte og vemod, og tauene gnisset og truet med å gi opp. Det var en skikkelig klagesang over marinaen, og langt fra "Idyll" på gitar. Og så på en onsdag, da - bryggepilsdagen. 

Men "Ingunn" hadde lite til overs for øl og sosialisering på Brygga Bar, og hadde det mer moro med å dytte båtene på yttersiden av brygga, eller "longside", inn mot bryggekanten, mens båtene på innsiden ble presset innover i marinaen, mot nærmeste nabobåt. 

Et øyeblikk ble det hektisk aktivitet, da det så ut til at en av båtene på innsiden var i ferd med å bore seg inn i naboen. Plutselig var det yrende liv ute på brygga for å vurdere situasjonen: "Er det mulig å komme ombord i båten for å feste et ekstra tau?". "Hvor stor avstand er det mellom båtene - og hvor stor sannsynlighet er det for å at båtene vil kollidere?". "Er det reell fare?" 

Etter en felles, grundig vurdering av situasjonen, ble det konkludert med at dette burde gå bra - men at det kunne være greit å sjekke om forsikringen var betalt, og hva den eventuelt dekker av skader..... 🤪  

                       ****    ****    ****    ****

Det sies at etter storm kommer sol - og nå, noen få dager senere er roen tilbake i marinaen. 

Morgenstund

Men for en båt som ligger longside uten master vil det alltid gynge litt
ekstra, uvær eller ikke. 

Plan B oppfører seg fortsatt som en overivrig guttunge full av altfor mye energi på vei til første skoledag, som hopper over bekker, kryper under gjerder og klatrer i epletrær. Bare det kommer et lite vindpust eller en bitteliten bølge fra en lettbåt eller kajakk, hopper skuta i alle retninger. Litt som om den forsøker å si "å, det kiler sånn i kjølen min"..... 

Carmensita derimot, ligger der rolig rett bak oss, og vugger majestetisk opp og ned i rolige drag, som en myndig skolefrøken. 

Det er ikke bare uvær som kommer på besøk i havna uten å være invitert. Kanskje kommer Kongen hit til middag nå i dag. Vi har ikke dekket på perrongen, med god mat av alle slag - men det burde vi nok kanskje. For hver gang Kongen og Dronningen passerer forbi i rundt 8 knop eller mer, danser Plan B i solnedgangen, og får kopper og kar til å skli rundt, og gjør det utfordrende å få i seg maten. Vi trenger altså ingen storm for å danse litt her ombord i Plan B. Et aldri så lite kongelig besøk er alt som trengs. Hadde de enda bare hatt med seg litt vin.... 🍷🍷