Slutt på vintersesongen!

Etter måneder med snø, vind, sjøsprøyt, bølgeskvulp og kuldegrader har jeg endelig begynt å tro på at det kommer en vår også i år, selv om våren har lurt meg flere ganger de siste månedene. En dag med sol og varme, så full vinter med  snø og nordavind dagen etter. En evig katt-og-mus-lek. Våren har virkelig vist seg fra sin mest barnslige side, og har lekt gjemsel, boksen går og "borte-bø", alt på en gang.  

Men som evig optimist, velger jeg nå å tro at sol og varme endelig kommer, med morgenkaffe på soldekk, liv og røre i havna, ettermiddagsøl på Brygga bar, og musikken fra Ole Ivars og Grand Prix 1974 som brer seg utover havna i kveldstimene mens solen går ned over festningen.  

Men årstiden bærer også med seg en viss melankoli, i alle fall for alle oss som bor på brygga. For selv om det er fint med pollen i luften, og tanken om 17. mai, pinse og langhelger i mai er herlig, markerer det samtidig at vintersesongen nærmer seg slutten.  

Stor eller liten båt spiller ingen rolle. Et hjem er et hjem.

Båter som har ligget i havna gjennom alle de kalde vintermånedene, har etterhvert blitt pakket ut av presenninger, glavamatter som har ligget på dekkene for å gi et ekstra, varmebeskyttende lag, ryddes bort - og båtene gjøres etterhvert klare til å seile ut på nye eventyr. Og etterhvert tømmes havna, båt for båt. Snart kommer sommergjestene, og det blir nye naboer hver dag. Noen kommer for en dag - andre blir en uke eller mer. Livet på brygga endres. 

Det er jo kanskje greit det - det kan jo blir litt stille og rolig gjennom vinteren, så litt liv og røre er vel fint? Jo - absolutt. Sommer på brygga er fint. Men vinteren - tross kulde, vind, bølger og alt det andre - har en helt annen greie med seg. 

Nemlig folka på kaia. Båtfolka. 

Selv om det kanskje ikke ser sånn ut for en tilfeldig forbipasserende en kald vintermorgen, er det faktisk et helt lite samfunn som lever her nede ved vannet. Her bor det folk i små og store båter, fra den minste på 20 fot til de større på over 60. Her bor det alt fra 20-åringer til pensjonister som nyter livets glade dager i et gyngende, mobilt hjem. Og det bor mange mennesker her, ett eller annet sted mellom 70 og 90 personer.   

Helt vanlige mennesker, akkurat som i et vanlig nabolag. Med jobber som ingeniør, lærer, lokfører, dirigent, flyvert, livsnyter, pensjonist, regnskapsansvarlig, kirkegårdsarbeider, fylkessekretær, sykehusklovn, professor, manager, havnearbeider, logistikkmedarbeider, prosjektleder - eller noe helt annet. Forskjellige mennesker, forskjellige historier - men alle med en ting felles: forkjærligheten til livet i båt. 

Gjennom vinteren har vi møttes på Brygga Bar for en øl eller et glass vin og en prat. Vi har feiret bursdager og til og med et bryllup. Vi har delt erfaringer om livet i båt, og hjulpet hverandre med praktiske gjøremål. Vi har feiret de små gleder i hverdagen, og druknet elendigheten i bunnen av et glass. Og vi har fleipet og våset om en hel masse som av ulike grunner ikke skal gjengis på trykk. 

Nå tømmes havna, båt for båt - og disse fine folka stevner ut på nye eventyr. Noen skal ut "på svai", andre søker andre havner. Noen skal ut og seile sin helt egen sjø. 

Fair winds, sailors! We´ll meet again!  

Nest siste kveld med gjengen, og trippel bursdagsfeiring. Skål!

Tilbake på Brygga!

15. mars. 

Etter fire uker i landflyktighet kunne Plan B endelig seile tilbake til sin faste plass ved Aker Brygge. Etter at gutta på Seilbåtservice hadde hatt en hektisk innspurt for å bli ferdig før helgen, gjorde vi oss klare for turen nordover og kastet loss. Et par minutter etter avgang oppdaget vi selvfølgelig at baugthrusteren plutselig ikke ville mer - men heldigvis handlet det kun om en liten kobling som hadde falt ut. Ferden kunne derfor fortsette et par minutter til - til vi oppdaget at radaren heller ikke var spesielt ivrig etter å fungere. 

Å legge til kai igjen hadde ingenting for seg, da alle gutta hadde reist hjem - men en kjapp telefon løste utfordringen. Etter å ha funnet og plugget i den grønne fustasjeopphengsforkoblingen (eller noe sånt 😂), kunne vi endelig tøffe nedover Glomma og ut i Oslofjorden. Været var ikke akkurat det beste - men etter fire uker med brakkesyke, var det på tide å vende snuten mot storbyen okke som.

Så skulle det vise seg at den nyinstallerte autopiloten heller ikke ville spille på lag med oss, og nektet fullstendig å la seg kalibrere. Det skal liksom aldri være helt enkelt....  Kalibreringen lot seg helt sikkert ikke gjennomføre på grunn av for mye strøm i vannet, men resultatet ble da altså manuell styring hele veien tilbake til Oslo. Altså skikkelig båtføring, som skikkelige sjøfolk. 

Uten autopilot var også tanken om å gå for seil litt uaktuell. Kanskje like greit det, for to dager etter oppdaget vi nemlig at ett av tauene var akkurat litt for kort. En seiltur med manuell styring, for korte tau og masse strøm og vind kunne jo vært ganske så interessant det... 

Så altså, det ble motorseilas oppover, og da vi kom til Strømtangen fyr kom bølgene sideveis. Nede i salongen var det gjort sjøklart for fint vær - men disse bølgene hadde ingen helt tatt høyde for. Så førstestyrmann måtte krype ned i salongen og berge appelsiner, papirer, kodebrikker, ladere, kaffeglasset, termosen og diverse annet. Heldigvis ble ingenting knust - så det var bare å stappe ting inn i et skap eller mellom noen sofaputer, eller slenge det på senga. (Merk at senga er førstestyrmannens sistevalg som sted for oppbevaring. Etter en lang oppussingsperiode er det nemlig utrolig hvor mange skruer, ledningsstumper og verktøy som har dukket opp i sengetøyet...) 

Etterhvert som natta senket seg, kom tåka sigende, tjukk og herlig. Lykter og fyr som normalt ses på lang avstand var ikke synlig før de var et par meter ut fra båten, så navigeringen baserte seg utelukkende på radar og kartplotter. Samtidig som vi krysset fingrene og håpet at det ikke lå noen fiskeredskaper i vannet....

Og endelig, sent en fredags kveld kunne et litt slitent mannskap (så vidt) øyne hovedstaden i det fjerne og legge til ved en kjent kai. Endelig tilbake til sivilisasjonen 😍!

Hovedstaden endelig i sikte!

Prosjekt oppussing

De fleste har vært gjennom en oppussing eller tre. Litt maling, ny parkett eller nye fliser, kanskje et nytt kjøkken eller oppgradering av et bad - eller kanskje alt sammen. Kanskje har oppussingen vært bare ett rom om gangen - eller en full renovering der alt har blitt gjort på en gang. Men uansett om oppgraderingen har vært organisert og gjennomført slik eller sånn, eller hva det er som har blitt pusset opp, så tror jeg de aller fleste er enige om at det er en periode med kaos og rot, uforutsette (og fordyrende) hendelser underveis, diverse blåmerker og sår - og en passelig god mengde banneord. 

Akkurat sånn er det også med oppussing i båt. 

Kaos? Neida, ikke i det hele tatt..

De siste fire ukene har Plan B lignet en slagmark. Verktøy, materialer og utstyr har dekket enhver flate, både inne og ute, og begrenset muligheten for å bevege seg absolutt overalt. Stua har vært fylt av esker, vanntette bager og pledd og klær, og kartbordet har vært fullstendig skjult under ledninger, skruer, servanter og andre festlige elektroniske duppeditter. Og uten tilgang til tørketrommel, har nyvaskede klær måtte henge til tørk oppunder taket i et improvisert tørkestativ, og bidratt til å øke kaoset enda litt mer. 

Spikke, sage, lime, banke....

Fire håndverkere har holdt på både inne og ute med master, vinsjer, tau, batterier, solcellepaneler, pushpit, kjøleskapsmotorer, generator, redningsflåte og gudene vet hva ellers. Det har vært sveiset, poppet, skrudd, skjært, limt, hamret, borret og drillet, og det har vært trukket kabler og ledninger til den store gullmedaljen. 

Takplater og lister har blitt skrudd ned i jakten på akkurat den ledningen eller det røret - og støv og skitt har virvlet rundt sammen med avkutt av ledninger og isolasjonstape. 

Akterlugaren bygges om til lager

Og som om det ikke var nok med fire karer som herjer rundt, har også kapteinen kastet seg på. Akterkabinen har blitt strippet for sine tre køyeplassene, og plutselig er rommet et stort lagerrom. 

Wire til gass og gir har blitt byttet, og en liten del at fordekket har blitt pusset. 

Vasken på kjøkkenet har fått et rørsystem som ikke lenger involverer gaffateip og halvråtne slanger, og rørene på det ene toalettet har blitt skiftet. Det viser seg nemlig at det funker litt bedre med et rør som ikke er fullt av avleiringer og salt... 

Oppussing? Hvor hen da?

Det har altså foregått store ting - men det er svært lite av det som har blitt gjort, som faktisk er synlig. Her har det ikke vært noen ny tapet eller ny maling, parketten er fortsatt den samme, kjøkkendørene lukkes fremdeles med litt gaffateip, og sofaputene mangler fortsatt en og annen knapp. 

Det som har blitt gjort i løpet av disse fire ukene, er ting som skjuler seg inne i vegger og skap, under vasken, bak toalettet, inne i motorrommet. Altså alt man ikke merker noe til før det ikke funker. Med andre ord, en litt kjip oppussing, som i tillegg har tatt litt lengre tid enn forventet, og kostet bittelitt mer enn først beregnet. 

Men ingenting er standard på båt, og alt må tilpasses - og da koster det selvfølgelig litt mer. Og har man først åpnet et skott eller ei luke, så dukker det alltid opp ett eller annet man ikke hadde tenkt på før.... 

Plan B hjemmekontor

Mens alle disse karene har hoppet opp og ned i båten, huket seg sammen og ålt seg frem langs gulvet, klatret i masta og hengt over rekka, har undertegnede sittet midt i kaoset i stua og forsøkt å holde holde fokus på jobb. 

Mellom økter med drilling og hamring, har det blitt gjennomført både kundemøter og kurs. Kaffepausene har gått med til å vaske litt her, rydde litt der, sette på et plaster, sortere litt kabelsko og å finne frem til det verktøyet som ingen vet hvor er....

Det skal innrømmes at det å holde fokus på jobb har vært en smule krevende - og kanskje spesielt når det lyder en forsiktig kommentar fra kjøkkenet: "Kjære, ikke gå inn på soverommet akkurat nå. Jeg lover at jeg skal rydde etter meg..."

Erfaringer

Etter alt å dømme, er nok ikke dette Plan B sin siste renovering, og etter en måned med oppussing, er det greit å se om det er noen erfaringer vi kan ta med oss til senere runder. Med pedagoghatten på, er det bare å stille de klassiske spørsmålene: hva har vært gjort, hva har vi lært, hva var lurt?  

Gjort: 

• En hel haug med ting. Skulle ha gjort: en hel haug med ting. 

Lært: 

• Oppussing er noe dritt mens det pågår. 
• Sett opp budsjett for oppussing av båten. Doble summen og legg på 50 000.  
• Vann bør stort sett være på utsiden av båten.  
• Det er alltid en dyr reparasjon gjemt i et hulrom, et tak, et motorrom eller ett eller annet sted du ikke har tenkt på. 

Lurt: 

• Stikk av gårde når man kan - det er faktisk helt ok å rømme på hyttetur eller harryhandel. 
• Kjøp en båt som er nyoppusset.

Hvor i all verden er Plan B?

Det har vært stille fra Plan B en stund. Men dersom du skulle lure, så har ikke skuta gått ned med mann og mus. Nei, denne skuta har rett og slett tatt seg en tur til Fredrikstad for en ganske så komplett make-over. Nå skal endelig mastene på plass, og skuta blir skikkelig seilbåt igjen! 😍

Avreise fra Aker Brygge

Fredag 16. februar forlot Plan B den faste plassen på Aker Brygge, og vi vinket farvel til gode naboer som sto igjen på brygga. Nesten en litt surrealistisk følelse, der vi vinket farvel til favoritt-sykehuskloven vår, der hun sto igjen på brygga med mann og hund. 

Etter å ha fått ryddet vekk fendere og tau (som forøvrig var rimelig frosne og håpløse å få opp knutene på), krøp undertegnede raskt ned til det varme hjemmekontoret og arbeidet med herlig motordur som bakgrunnsmusikk. I styrhuset holdt kapteinen og Trond matros stand i styrhuset. Dårlige dad-jokes var på nytt på plass i skuta, og Oslokontoret langsomt endret status til Drøbakskontoret, Filtvetkontoret og Hortenkontoret på denne første etappen mot Tønsberg. 

Håpet var å komme helt inn til Tønsberg brygge i sentrum, men som vanlig måtte vi ty til en plan b..... Et stykke inne i Husøysundet møtte vi nemlig på isen, i store, tykke flak, og tankene gikk umiddelbart til sydpolen og kalde ekspedisjoner. Og selv om Plan C (lettbåten) har forsøkt seg som lokal isbryter i indre Oslofjord tidlige i år, var verken mannskap eller kaptein spesielt lysten på å teste ut isbryteregenskapene til Plan B. Havnen for kvelden ble dermed på nydelige Jarlsøy.

Under en klar regnbue ble Plan B fortøyd, og mens solen gikk ned bak åsene, kastet mannskapet seg ut i et slag med Risk som skulle vare ut i de små timer.... 

Eivind Eckbo i solnedgang

Eivind Eckbo

Dagen derpå var kapteinen ivrig etter å hilse på tidligere kollegaer i redningsselskapet, og verken matros eller 1. styrmann klarte si nei til en mulighet å besøke "Eivind Eckbo". Basen er nemlig akkurat på Jarlsøy, rett ved brygga der vi hadde lagt oss til for helgen. 

Mannskapet ombord på redningsskøyta hadde det ikke spesielt travelt denne lørdagen, og hadde tid til både en kaffekopp og en lang prat før de skulle ut på øvelse. Jeg skjønner dem forsåvidt godt jeg - det å hoppe ut i iskaldt vann for å redde ei dokke, hadde nok jeg også trolig utsatt i det lengste.....

Bare bittelitt mer utstyr enn på Plan B...🤪

Dagens oppdrag: redd dokka!

Ferden inn i tåkeheimen

Etter en hyggelig kveld i Tønsberg, fortsatte ferden mot Fredrikstad på søndagen. Tåka lå tykk over fjorden, og utsikten var dårlig. Snø og sludd som la seg på rutene gjorde ikke saken spesielt mye bedre. Under sånne forhold ville radar (og vindusviskere) vært helt gull å ha. Men uten mast, ingen radar, så løsningen ble derfor ekstra utkikk på dekk, med manuell vindusvask sånn ca. hvert 3 minutt. Kanskje ikke det beste seilværet man kan tenke seg, men med skikkelige klær og ikke minst skibriller (!), ordnet det meste seg😂. 

Skikkelig radar-par....😂

På vei oppover Glomma, ble utsikten etterhvert noe bedre, og endelig dukket Seilbåtservice opp i det fjerne.

Etter en forholdsvis strabasiøs fortøying ble endelig ankerpilsen sprettet, og Trond matros mønstret av.  

Og mens solen gikk ned bak brua, forberedte kaptein og 1. styrmann seg mentalt på et en uke eller to med litt rot og kaos, men var allikevel optimister og ved godt mot. Nå, to uker senere, ligger skuta fortsatt ved kaia i Fredrikstad, med én mast på plass og fullt kaos både inne og på dekk. Kabler, klær, sofaputer, servanter, verktøy - alt i skjønn forening. 

Ja, dette båtlivet, asså ❤️... 

Strøm: erfaringer og betraktninger

Landstrøm eller generator? 🤔

Jeg har aldri trodd at jeg skulle være så opptatt av strøm. 

Verken landstrøm eller strøm i havet.  

Strømming derimot, eller streaming som det også så fint heter på utlandsken, har nok vært litt viktigere, men heller ikke det har opptatt nevneverdig mye tid i hverdagen frem til nå. Men uten tilgang til TV og innlagt bredbånd, er streaming noe man tenker litt mer på. For er man ute på seiltur, kan det faktisk være viktig å kontroll på hvor mange mega- eller gigabyte man har tilgjengelig i telefonabonnementet. Det er nemlig ikke lett å sende snapper i øst og vest uten dekning, og ligger båten for anker eller kai ett eller annet sted, og all data er brukt opp, blir det vanskelig å følge med på favorittserien på Netflix. Og ikke kommer man noen vei heller dersom mobilen eller PC´en er tom for strøm.... 

Så altså, denne strømmen. 

Frem til jeg flyttet i båt, var det veldig enkelt. Plugg inn støpselet, og vips! - så blir det lys. Eller strøm til kaffemaskinen, støvsugeren, telefonen, PC´en eller hva nå skulle være. Enkelt og greit. Alt man trenger å gjøre, er egentlig å betale strømregningen (som jo er en annen, ikke fullt så morsom historie, med tanke på prisen). 

Plug and play 🤩

Og det er jo i forsåvidt ganske uproblematisk med strøm i båt også da. I prinsippet er det jo bare en ledning som kobles på et ladepunkt på brygga, og den andre enden plugges inn i båten - så spesielt vanskelig er det jo ikke. 

Utfordringen er jo bare at sikringen har en tendens til å gå litt fortere nå enn den gjorde da jeg bodde i hus. For der man i hus opererer med mange ulike kurser, og kan ha på varmekilder i alle rom uten at sikringen går, må man i båt beregne bittelitt bedre. Konklusjonen så langt ombord i Plan B er at brødrister og varmeovn ikke bør være i drift samtidig, og i hvertfall ikke når luftavfukteren går. Støvsuger bør plugges inn i på kurs nr. 2 - og skal man føne håret, er det rett og slett enklest å gjøre det i servicebygget, både fordi man da har speil og stikkontakt på samme sted. I båten må det nemlig tas et aktivt valg mellom nærhet til stikkontakt eller speil. Noen ganger må man rett og slett ta valg mellom kaffemaskin eller å koke vann på kjelen. Å koke vann går nemlig alltid bra - så lange det er gass på tanken. 

Det handler altså stort sett om å vurdere hvor mye som kan være i drift samtidig. Eller om kapteinens innfall; for plutselig finner han ut at han vil kjøre i gang generatoren for en liten stund, for at sjekke at alt fungerer slik det skal. Slett ingen dum idé i utgangspunktet, bortsett fra at strømmen - og dermed internettforbindelsen - brytes i noen minutter. Det er jo ikke akkurat noen krise det, for nettet kobler seg opp igjen forholdsvis raskt, men det er jo greit om man da ikke sitter i et kundemøte på Teams akkurat da......🤪

En annen erfaring er jo at det ikke bare er belastningen på kursen som er avgjørende - men at også været faktisk påvirker strømtilførselen. For så langt har vi erfart at at snø og regn ikke er kjempekompis med landstrømmen vår. 

Landstrømkabel nr. 2 har nemlig et ekstra lite skjøteledd, der snø og vann har en tendens til å trenge seg inn. Konsekvensen er jo at strømmen brytes - og det skjer som regel sent på kvelden eller midt på natta. Følgelig våkner man da morgenen etter, med halvparten av varmekildene ute av drift, og en bittelitt kjølig båt. Ingen skade skjedd selvsagt, men det blir liksom ikke den lune, deilig morgenstunden som man kanskje håpet på. Da er det godt å ha en dieselovn som kan fyres opp, og som lager god peisstemning.....

Strøm er ikke bare enkelt å forstå seg på heller, spesielt ikke for en enkel sjel. Diskusjonen på Brygga bar på onsdagene handler mye om både volt og ampere: 220V, 12V og 24V, og 10A, 16A og 32A. Og så kommer alle de andre begrepene da. Inverter, generator, voltmeter, ladespenning, spenningsdetektor, IP44, IP56. Og jeg som trodde AC/DC var navnet på en rockegruppe. Ja ja, så feil kan man altså ta....

12 Volt, 24 Volt....  

Havstrømmene i vannet har faktisk også en finger med i dette strømopplegget. En ting er at havstrøm faktisk kan brukes til å generere strøm, men når undervannsstrømmene ved marinaen får båtene til å bevege seg frem og tilbake, kan ledningene fort skli ut i vannet - og plutselig har vi krypstrøm. Og da mener jeg ikke at den elektriske ledningen kan se ut som en elektrisk ål der den snor seg mellom båtene, men rett og slett strøm på avveie. Min erfaring er at ting på avveie er generelt sett en dårlig idé. 

Jeg har lært at med krypstrøm i vannet kan det være greit å unngå bading tett ved kaia, med mindre man ønsker å sjokkstarte pacemakeren. (Nå er det forsåvidt også andre grunner til at det å bade i marinaen unngås av de aller fleste båteiere... 💩). 

Jeg har også lært at denne strømmen på avveie er en mektig gud som man skal holde seg inne med til enhver tid. Denne hedenske guden krever ikke så mye - men tar gjerne i mot noen offer i form av en sinkanode eller tre. Og når man ser at sinken spises opp, sakte men sikkert, så er dette for meg et bevis nok på at denne havguden faktisk eksisterer. 

Så her er det nok best å gå med strømmen, og slenge på litt sink på kjølen....  

Gjester på brygga

Det er stort alltid hyggelig med besøk. Spesielt på en fin og solrik sommerdag, og spesielt dersom gjestene har med seg vin eller øl. Gjester med vin er alltid velkomne om bord i Plan B. Kan de klimpre litt på gitar og synge en liten trall, ja da er det enda hyggeligere. Og gjester som lager mat og tar oppvasken - ja, de er velkomne tilbake når som helst. Til og med på overnatting over flere dager.

Men så er det andre gjester da, som ikke er fullt like velkomne. Gjester som ikke bidrar med noe annet enn fanteri og fjas, og som tvinger seg på. Som "Ingunn", for eksempel, og hennes like. "Ingunn" kan egentlig bare ryke og reise - noe hun heldigvis har gjort. 

"Ingunn" tok seg en tur innom

For denne uken hadde værgudinnen bestemt seg for å være skikkelig ufin, og sendte sine krefter innover fjorden. 

Først kom isflakene, som gnisset godt langs skrogsiden, og ga oss på Plan B inntrykket av å være frosset fast i arktiske farvann. 

Så kom vinden og bølgene. 

Hele bryggeanlegget gynget og vred seg så langt det kunne i alle retninger, vannet sto høyt på bryggekanten, fendere over hele brygga hylte i smerte og vemod, og tauene gnisset og truet med å gi opp. Det var en skikkelig klagesang over marinaen, og langt fra "Idyll" på gitar. Og så på en onsdag, da - bryggepilsdagen. 

Men "Ingunn" hadde lite til overs for øl og sosialisering på Brygga Bar, og hadde det mer moro med å dytte båtene på yttersiden av brygga, eller "longside", inn mot bryggekanten, mens båtene på innsiden ble presset innover i marinaen, mot nærmeste nabobåt. 

Et øyeblikk ble det hektisk aktivitet, da det så ut til at en av båtene på innsiden var i ferd med å bore seg inn i naboen. Plutselig var det yrende liv ute på brygga for å vurdere situasjonen: "Er det mulig å komme ombord i båten for å feste et ekstra tau?". "Hvor stor avstand er det mellom båtene - og hvor stor sannsynlighet er det for å at båtene vil kollidere?". "Er det reell fare?" 

Etter en felles, grundig vurdering av situasjonen, ble det konkludert med at dette burde gå bra - men at det kunne være greit å sjekke om forsikringen var betalt, og hva den eventuelt dekker av skader..... 🤪  

                       ****    ****    ****    ****

Det sies at etter storm kommer sol - og nå, noen få dager senere er roen tilbake i marinaen. 

Morgenstund

Men for en båt som ligger longside uten master vil det alltid gynge litt
ekstra, uvær eller ikke. 

Plan B oppfører seg fortsatt som en overivrig guttunge full av altfor mye energi på vei til første skoledag, som hopper over bekker, kryper under gjerder og klatrer i epletrær. Bare det kommer et lite vindpust eller en bitteliten bølge fra en lettbåt eller kajakk, hopper skuta i alle retninger. Litt som om den forsøker å si "å, det kiler sånn i kjølen min"..... 

Carmensita derimot, ligger der rolig rett bak oss, og vugger majestetisk opp og ned i rolige drag, som en myndig skolefrøken. 

Det er ikke bare uvær som kommer på besøk i havna uten å være invitert. Kanskje kommer Kongen hit til middag nå i dag. Vi har ikke dekket på perrongen, med god mat av alle slag - men det burde vi nok kanskje. For hver gang Kongen og Dronningen passerer forbi i rundt 8 knop eller mer, danser Plan B i solnedgangen, og får kopper og kar til å skli rundt, og gjør det utfordrende å få i seg maten. Vi trenger altså ingen storm for å danse litt her ombord i Plan B. Et aldri så lite kongelig besøk er alt som trengs. Hadde de enda bare hatt med seg litt vin.... 🍷🍷

Kræsj-kurs i logistikk og kreativitet

Livet i en gammel seilbåt fra 1978 er langt på vei et aldri så lite kræsj-kurs i logistikk og kreativ tenking. 

Selv om skuta er stor, og har godt med plass sett med en båteiers øyne, er det allikevel noe begrenset med lagringsplass for både folk og utstyr. Så her er uttrykk som "down-sizing" og "need-to-have, not nice-to-have" ganske så sentrale. Hvor mange vinterjakker har jeg behov for? (Svar: 1) Trenger jeg egentlig alle de høyhælte skoene? (Svar: Ja!) Det prioriteres med hard hånd, og ethvert klesplagg, skotøy, elektronisk duppeditt, kjøkkenutstyr og bok granskes nøye før det får reisepass og tillatelse til å komme ombord.   

Langt og smalt - men med alt for hånden

Kjøkkenet (eller byssa, som min nye sjef insisterer på at det heter) er langt og smalt, og overfylt dersom det er mer enn to personer tilstede. Og skal det serveres kjøtt, poteter, grønnsaker og saus til middag, bør man enten ha en master i organisering eller ekstremt gode ferdigheter i Tetris. Det er nemlig litt av en kunst å få plass til stekepanne og gryter samtidig på en bitteliten gasskomfyr med tre bluss. Men da er det bare å trekke frem jokeren: nemlig stekeovnen. På null komma svisj kan både fløtegratinerte poteter og ovnsbakte grønnsaker trylles frem, mens kjøttet surrer i panna og sausen tykner. Man skal da spise godt, selv om man bor i båt! 

Det er med andre ord et hav av uante muligheter - så lenge man har tilgang på ildfaste former i ulike størrelser, og gode ferdigheter i å stable i høyden.  

Og når middagen er ferdig og fortært, er det tid for oppvasken....

Det kan fort bli litt kaotisk når oppvasken skal tas.....

...men med litt organisering, går det hele som en drøm

Det å ta en dusj ombord i båt er også en oppgave som kan være noe krevende, og som trolig egner seg kun for viderekomne. For hvordan unngår man å gjøre alt fullstendig klissvått? Med ferdigheter i kreativ tenkning ("hvordan henger jeg opp håndkleet og klærne sånn at det ikke blir vått mens vannet spruter utover i hele rommet?") og yoga ("strekk deg så langt du kan over til de klærne du har hengt opp på motsatt side av rommet slik at det ikke blir vått") kommer man langt.... 

Det er altså slett ingen umulig oppgave, og øvelse gjør mester - men det er selvfølgelig mye lettere å ta dusjen i servicebygget på kaia da... Og bonusen ved å benytte seg av havnas fasiliteter, er naturligvis at man kan stå lenge under det varme vannet, uten å måtte bekymre seg for å gå tom for vann 💦💦. 

Plan B i strålende solskinn, september 2021

Det er nok mange sider ved båtlivet som krever sin tilvenning, og trolig er det nok lurt å være ute noen solskinnsdager før man bestemmer seg for å overvintre.  

Da jeg mønstret ombord i september 2022 for å seile fra Ramsund til Haugesund, viste både båt og vær seg fra sin beste side, og som ufaglært matros fikk jeg da god tid på å bli kjent med Plan B og alle skjulte skott, bortgjemte hulrom og fiffige løsninger.

Sammen med det øvrige mannskapet fant jeg ut at matlaging kan gjøres delvis i stua, og delvis på dekk i tillegg til i byssa. Dekket og styrhuset fungerer bra både til spiseplass og hjemmekontor, mens taket fungerer som utkikkspost og kaffekrok. Taket på styrhuset er forøvrig også en ypperlig plass for morgenyogaen. 

Det er altså massevis av muligheter, og ikke bare begrensninger - selv om jeg ærlig skal innrømme at det av og til kan være litt utfordrende å finne plass til sommer- og vinterklær (med dertil tilhørende skotøy) for to personer, pluss verktøy og utstyr til båten, redningsvester, nødbluss, symaskin og gitar, sengetøy og håndklær, varmeovner, bøker og diverse datautstyr,......   

Og når alt har kommet inn og på plass - så spørs det jo om man klarer å finne tilbake til alle tingene. "I hvilket hulrom under sofaen la jeg nå pleddene?...."

Ingen tørkesnor? Ikke noe problem!

Hjemmet mitt gynger!!

Mandag morgen, 22. januar. Jeg våkner og griper fatt i mobilen. Klokken er 03.42. Med andre ord, altfor tidlig å stå opp. Og jeg som har et så godt sovehjerte, og kan sove til langt utpå dagen - hvorfor i all verden våkner jeg nå? 

Vel, høyst sannsynlig fordi jeg bokstavelig talt sklir og ruller frem og tilbake i senga. Han som sover ved siden av meg, lar seg ikke merke av noe som helst, men jeg blir liggende og lytte til lydene rundt meg. Fendere som gnisser på utsiden. Frosne tau som knirker. Og oppvasken som skraper og klirrer der den ligger til tørk. Jeg glemte selvfølgelig å rydde bort etter å ha vasket opp i går - så nå ligger tallerkner, bestikk og glass og gnisser mot oppvaskbenken i takt med bølgene. 

Og akkurat nå er det bølger i massevis. Ikke bare sånn bittelitt, sånn som når fergene passerer - nei, nå er det skikkelig ruskete vær. Kanskje ikke storm akkurat, men kanskje stiv kuling. Sterk vind er det uansett, og akkurat nå blåser den båten inn mot kaia i kraftige kast. Plan B danser vilt i vannskorpa. Her er det skikkelig rock´n roll, quickstep og samba, alt på en gang - og et øyeblikk virker det som om skuta har tenkt seg helt opp på kaia. 

Brudebuketten måtte sikres.... 

Brått kommer jeg på at det står en brudebukett i en improvisert vase på bordet - og den sklisikre duken er ikke på plass. Jeg er ikke spesielt interessert i å finne vann og blomster utover hele stua i morgen, så jeg spretter opp og rydder unna. Blomstene havner i vasken, oppvasken ryddes på plass, og alt av løsøre som potensielt kan falle ned og knuses dyttes inn på et egnet sted, som mellom noen sofaputer eller inn i et eller annet skap.

Note to self: fikse slarkete dører...

Jeg sjekker at alle dører er skikkelig festet med låser, hengsler, gaffateip eller kluter. Ja, faktisk - kluter og gaffateip - det er helt urolig hva man kan løse med disse hendige våpnene for hånden...

Midt på natta gjøres det altså sjøklart - selv om vi ligger fortøyd til kaia.... Å, dette båtlivet, altså! 😂

Fenderne fortsetter sin klagesang der ute, og tauene knirker. Jeg kryper ut, iført morgenkåpe og tøfler for å ta en titt. Jeg må sette sjøbein i det jeg går ut, vinden og bølgene rusker godt tak i både meg og skip. Minusgradene biter i bare legger og et morratrøtt tryne. Fenderne er på plass mellom båt og kai, og ingen tau har røket. Plan B er fortsatt godt fortøyd til kaia. 

Jeg kryper tilbake i senga og trekker dyna rundt meg. Mens hjemmet mitt gynger opp og ned og frem og tilbake, glir jeg etterhvert tilbake inn i drømmenes verden. "Ro, ro, ro din båt, ta din åre fatt...."  

****     ****

Noen timer senere er det på tide å komme seg på kontoret. Det vil si, komme seg inn i stua til båtkontoret. I dag følger jeg nemlig oppfordringen fra alle landets meteorologer om å ha hjemmekontor. Så og si hele Norge er stengt ned på grunn av is, snø, vind og ellers generelt sett dårlig vær. Selv om jeg strengt tatt ikke har lenger reisevei enn 30 meter til fots fra bryggekanten, så holder jeg meg hjemme. Is er is, om den er på E6, E18, riksvei 134 eller Aker Brygge Marina. Jeg har ikke tenkt å isbade akkurat i dag. 

Kulefenderen tok seg en tur opp på kaia

Jeg dytter ned en fender som har forvillet seg opp på kaia i løpet av
natta, og kryper tilbake i stua. Jeg legger på den sklisikre duken på bordet i stua og starter Mac´en. I dag blir det kontor på bøljan den blå...