Slutt på vintersesongen!

Etter måneder med snø, vind, sjøsprøyt, bølgeskvulp og kuldegrader har jeg endelig begynt å tro på at det kommer en vår også i år, selv om våren har lurt meg flere ganger de siste månedene. En dag med sol og varme, så full vinter med  snø og nordavind dagen etter. En evig katt-og-mus-lek. Våren har virkelig vist seg fra sin mest barnslige side, og har lekt gjemsel, boksen går og "borte-bø", alt på en gang.  

Men som evig optimist, velger jeg nå å tro at sol og varme endelig kommer, med morgenkaffe på soldekk, liv og røre i havna, ettermiddagsøl på Brygga bar, og musikken fra Ole Ivars og Grand Prix 1974 som brer seg utover havna i kveldstimene mens solen går ned over festningen.  

Men årstiden bærer også med seg en viss melankoli, i alle fall for alle oss som bor på brygga. For selv om det er fint med pollen i luften, og tanken om 17. mai, pinse og langhelger i mai er herlig, markerer det samtidig at vintersesongen nærmer seg slutten.  

Stor eller liten båt spiller ingen rolle. Et hjem er et hjem.

Båter som har ligget i havna gjennom alle de kalde vintermånedene, har etterhvert blitt pakket ut av presenninger, glavamatter som har ligget på dekkene for å gi et ekstra, varmebeskyttende lag, ryddes bort - og båtene gjøres etterhvert klare til å seile ut på nye eventyr. Og etterhvert tømmes havna, båt for båt. Snart kommer sommergjestene, og det blir nye naboer hver dag. Noen kommer for en dag - andre blir en uke eller mer. Livet på brygga endres. 

Det er jo kanskje greit det - det kan jo blir litt stille og rolig gjennom vinteren, så litt liv og røre er vel fint? Jo - absolutt. Sommer på brygga er fint. Men vinteren - tross kulde, vind, bølger og alt det andre - har en helt annen greie med seg. 

Nemlig folka på kaia. Båtfolka. 

Selv om det kanskje ikke ser sånn ut for en tilfeldig forbipasserende en kald vintermorgen, er det faktisk et helt lite samfunn som lever her nede ved vannet. Her bor det folk i små og store båter, fra den minste på 20 fot til de større på over 60. Her bor det alt fra 20-åringer til pensjonister som nyter livets glade dager i et gyngende, mobilt hjem. Og det bor mange mennesker her, ett eller annet sted mellom 70 og 90 personer.   

Helt vanlige mennesker, akkurat som i et vanlig nabolag. Med jobber som ingeniør, lærer, lokfører, dirigent, flyvert, livsnyter, pensjonist, regnskapsansvarlig, kirkegårdsarbeider, fylkessekretær, sykehusklovn, professor, manager, havnearbeider, logistikkmedarbeider, prosjektleder - eller noe helt annet. Forskjellige mennesker, forskjellige historier - men alle med en ting felles: forkjærligheten til livet i båt. 

Gjennom vinteren har vi møttes på Brygga Bar for en øl eller et glass vin og en prat. Vi har feiret bursdager og til og med et bryllup. Vi har delt erfaringer om livet i båt, og hjulpet hverandre med praktiske gjøremål. Vi har feiret de små gleder i hverdagen, og druknet elendigheten i bunnen av et glass. Og vi har fleipet og våset om en hel masse som av ulike grunner ikke skal gjengis på trykk. 

Nå tømmes havna, båt for båt - og disse fine folka stevner ut på nye eventyr. Noen skal ut "på svai", andre søker andre havner. Noen skal ut og seile sin helt egen sjø. 

Fair winds, sailors! We´ll meet again!  

Nest siste kveld med gjengen, og trippel bursdagsfeiring. Skål!