Tilbake på Brygga!

15. mars. 

Etter fire uker i landflyktighet kunne Plan B endelig seile tilbake til sin faste plass ved Aker Brygge. Etter at gutta på Seilbåtservice hadde hatt en hektisk innspurt for å bli ferdig før helgen, gjorde vi oss klare for turen nordover og kastet loss. Et par minutter etter avgang oppdaget vi selvfølgelig at baugthrusteren plutselig ikke ville mer - men heldigvis handlet det kun om en liten kobling som hadde falt ut. Ferden kunne derfor fortsette et par minutter til - til vi oppdaget at radaren heller ikke var spesielt ivrig etter å fungere. 

Å legge til kai igjen hadde ingenting for seg, da alle gutta hadde reist hjem - men en kjapp telefon løste utfordringen. Etter å ha funnet og plugget i den grønne fustasjeopphengsforkoblingen (eller noe sånt 😂), kunne vi endelig tøffe nedover Glomma og ut i Oslofjorden. Været var ikke akkurat det beste - men etter fire uker med brakkesyke, var det på tide å vende snuten mot storbyen okke som.

Så skulle det vise seg at den nyinstallerte autopiloten heller ikke ville spille på lag med oss, og nektet fullstendig å la seg kalibrere. Det skal liksom aldri være helt enkelt....  Kalibreringen lot seg helt sikkert ikke gjennomføre på grunn av for mye strøm i vannet, men resultatet ble da altså manuell styring hele veien tilbake til Oslo. Altså skikkelig båtføring, som skikkelige sjøfolk. 

Uten autopilot var også tanken om å gå for seil litt uaktuell. Kanskje like greit det, for to dager etter oppdaget vi nemlig at ett av tauene var akkurat litt for kort. En seiltur med manuell styring, for korte tau og masse strøm og vind kunne jo vært ganske så interessant det... 

Så altså, det ble motorseilas oppover, og da vi kom til Strømtangen fyr kom bølgene sideveis. Nede i salongen var det gjort sjøklart for fint vær - men disse bølgene hadde ingen helt tatt høyde for. Så førstestyrmann måtte krype ned i salongen og berge appelsiner, papirer, kodebrikker, ladere, kaffeglasset, termosen og diverse annet. Heldigvis ble ingenting knust - så det var bare å stappe ting inn i et skap eller mellom noen sofaputer, eller slenge det på senga. (Merk at senga er førstestyrmannens sistevalg som sted for oppbevaring. Etter en lang oppussingsperiode er det nemlig utrolig hvor mange skruer, ledningsstumper og verktøy som har dukket opp i sengetøyet...) 

Etterhvert som natta senket seg, kom tåka sigende, tjukk og herlig. Lykter og fyr som normalt ses på lang avstand var ikke synlig før de var et par meter ut fra båten, så navigeringen baserte seg utelukkende på radar og kartplotter. Samtidig som vi krysset fingrene og håpet at det ikke lå noen fiskeredskaper i vannet....

Og endelig, sent en fredags kveld kunne et litt slitent mannskap (så vidt) øyne hovedstaden i det fjerne og legge til ved en kjent kai. Endelig tilbake til sivilisasjonen 😍!

Hovedstaden endelig i sikte!

Prosjekt oppussing

De fleste har vært gjennom en oppussing eller tre. Litt maling, ny parkett eller nye fliser, kanskje et nytt kjøkken eller oppgradering av et bad - eller kanskje alt sammen. Kanskje har oppussingen vært bare ett rom om gangen - eller en full renovering der alt har blitt gjort på en gang. Men uansett om oppgraderingen har vært organisert og gjennomført slik eller sånn, eller hva det er som har blitt pusset opp, så tror jeg de aller fleste er enige om at det er en periode med kaos og rot, uforutsette (og fordyrende) hendelser underveis, diverse blåmerker og sår - og en passelig god mengde banneord. 

Akkurat sånn er det også med oppussing i båt. 

Kaos? Neida, ikke i det hele tatt..

De siste fire ukene har Plan B lignet en slagmark. Verktøy, materialer og utstyr har dekket enhver flate, både inne og ute, og begrenset muligheten for å bevege seg absolutt overalt. Stua har vært fylt av esker, vanntette bager og pledd og klær, og kartbordet har vært fullstendig skjult under ledninger, skruer, servanter og andre festlige elektroniske duppeditter. Og uten tilgang til tørketrommel, har nyvaskede klær måtte henge til tørk oppunder taket i et improvisert tørkestativ, og bidratt til å øke kaoset enda litt mer. 

Spikke, sage, lime, banke....

Fire håndverkere har holdt på både inne og ute med master, vinsjer, tau, batterier, solcellepaneler, pushpit, kjøleskapsmotorer, generator, redningsflåte og gudene vet hva ellers. Det har vært sveiset, poppet, skrudd, skjært, limt, hamret, borret og drillet, og det har vært trukket kabler og ledninger til den store gullmedaljen. 

Takplater og lister har blitt skrudd ned i jakten på akkurat den ledningen eller det røret - og støv og skitt har virvlet rundt sammen med avkutt av ledninger og isolasjonstape. 

Akterlugaren bygges om til lager

Og som om det ikke var nok med fire karer som herjer rundt, har også kapteinen kastet seg på. Akterkabinen har blitt strippet for sine tre køyeplassene, og plutselig er rommet et stort lagerrom. 

Wire til gass og gir har blitt byttet, og en liten del at fordekket har blitt pusset. 

Vasken på kjøkkenet har fått et rørsystem som ikke lenger involverer gaffateip og halvråtne slanger, og rørene på det ene toalettet har blitt skiftet. Det viser seg nemlig at det funker litt bedre med et rør som ikke er fullt av avleiringer og salt... 

Oppussing? Hvor hen da?

Det har altså foregått store ting - men det er svært lite av det som har blitt gjort, som faktisk er synlig. Her har det ikke vært noen ny tapet eller ny maling, parketten er fortsatt den samme, kjøkkendørene lukkes fremdeles med litt gaffateip, og sofaputene mangler fortsatt en og annen knapp. 

Det som har blitt gjort i løpet av disse fire ukene, er ting som skjuler seg inne i vegger og skap, under vasken, bak toalettet, inne i motorrommet. Altså alt man ikke merker noe til før det ikke funker. Med andre ord, en litt kjip oppussing, som i tillegg har tatt litt lengre tid enn forventet, og kostet bittelitt mer enn først beregnet. 

Men ingenting er standard på båt, og alt må tilpasses - og da koster det selvfølgelig litt mer. Og har man først åpnet et skott eller ei luke, så dukker det alltid opp ett eller annet man ikke hadde tenkt på før.... 

Plan B hjemmekontor

Mens alle disse karene har hoppet opp og ned i båten, huket seg sammen og ålt seg frem langs gulvet, klatret i masta og hengt over rekka, har undertegnede sittet midt i kaoset i stua og forsøkt å holde holde fokus på jobb. 

Mellom økter med drilling og hamring, har det blitt gjennomført både kundemøter og kurs. Kaffepausene har gått med til å vaske litt her, rydde litt der, sette på et plaster, sortere litt kabelsko og å finne frem til det verktøyet som ingen vet hvor er....

Det skal innrømmes at det å holde fokus på jobb har vært en smule krevende - og kanskje spesielt når det lyder en forsiktig kommentar fra kjøkkenet: "Kjære, ikke gå inn på soverommet akkurat nå. Jeg lover at jeg skal rydde etter meg..."

Erfaringer

Etter alt å dømme, er nok ikke dette Plan B sin siste renovering, og etter en måned med oppussing, er det greit å se om det er noen erfaringer vi kan ta med oss til senere runder. Med pedagoghatten på, er det bare å stille de klassiske spørsmålene: hva har vært gjort, hva har vi lært, hva var lurt?  

Gjort: 

• En hel haug med ting. Skulle ha gjort: en hel haug med ting. 

Lært: 

• Oppussing er noe dritt mens det pågår. 
• Sett opp budsjett for oppussing av båten. Doble summen og legg på 50 000.  
• Vann bør stort sett være på utsiden av båten.  
• Det er alltid en dyr reparasjon gjemt i et hulrom, et tak, et motorrom eller ett eller annet sted du ikke har tenkt på. 

Lurt: 

• Stikk av gårde når man kan - det er faktisk helt ok å rømme på hyttetur eller harryhandel. 
• Kjøp en båt som er nyoppusset.

Hvor i all verden er Plan B?

Det har vært stille fra Plan B en stund. Men dersom du skulle lure, så har ikke skuta gått ned med mann og mus. Nei, denne skuta har rett og slett tatt seg en tur til Fredrikstad for en ganske så komplett make-over. Nå skal endelig mastene på plass, og skuta blir skikkelig seilbåt igjen! 😍

Avreise fra Aker Brygge

Fredag 16. februar forlot Plan B den faste plassen på Aker Brygge, og vi vinket farvel til gode naboer som sto igjen på brygga. Nesten en litt surrealistisk følelse, der vi vinket farvel til favoritt-sykehuskloven vår, der hun sto igjen på brygga med mann og hund. 

Etter å ha fått ryddet vekk fendere og tau (som forøvrig var rimelig frosne og håpløse å få opp knutene på), krøp undertegnede raskt ned til det varme hjemmekontoret og arbeidet med herlig motordur som bakgrunnsmusikk. I styrhuset holdt kapteinen og Trond matros stand i styrhuset. Dårlige dad-jokes var på nytt på plass i skuta, og Oslokontoret langsomt endret status til Drøbakskontoret, Filtvetkontoret og Hortenkontoret på denne første etappen mot Tønsberg. 

Håpet var å komme helt inn til Tønsberg brygge i sentrum, men som vanlig måtte vi ty til en plan b..... Et stykke inne i Husøysundet møtte vi nemlig på isen, i store, tykke flak, og tankene gikk umiddelbart til sydpolen og kalde ekspedisjoner. Og selv om Plan C (lettbåten) har forsøkt seg som lokal isbryter i indre Oslofjord tidlige i år, var verken mannskap eller kaptein spesielt lysten på å teste ut isbryteregenskapene til Plan B. Havnen for kvelden ble dermed på nydelige Jarlsøy.

Under en klar regnbue ble Plan B fortøyd, og mens solen gikk ned bak åsene, kastet mannskapet seg ut i et slag med Risk som skulle vare ut i de små timer.... 

Eivind Eckbo i solnedgang

Eivind Eckbo

Dagen derpå var kapteinen ivrig etter å hilse på tidligere kollegaer i redningsselskapet, og verken matros eller 1. styrmann klarte si nei til en mulighet å besøke "Eivind Eckbo". Basen er nemlig akkurat på Jarlsøy, rett ved brygga der vi hadde lagt oss til for helgen. 

Mannskapet ombord på redningsskøyta hadde det ikke spesielt travelt denne lørdagen, og hadde tid til både en kaffekopp og en lang prat før de skulle ut på øvelse. Jeg skjønner dem forsåvidt godt jeg - det å hoppe ut i iskaldt vann for å redde ei dokke, hadde nok jeg også trolig utsatt i det lengste.....

Bare bittelitt mer utstyr enn på Plan B...🤪

Dagens oppdrag: redd dokka!

Ferden inn i tåkeheimen

Etter en hyggelig kveld i Tønsberg, fortsatte ferden mot Fredrikstad på søndagen. Tåka lå tykk over fjorden, og utsikten var dårlig. Snø og sludd som la seg på rutene gjorde ikke saken spesielt mye bedre. Under sånne forhold ville radar (og vindusviskere) vært helt gull å ha. Men uten mast, ingen radar, så løsningen ble derfor ekstra utkikk på dekk, med manuell vindusvask sånn ca. hvert 3 minutt. Kanskje ikke det beste seilværet man kan tenke seg, men med skikkelige klær og ikke minst skibriller (!), ordnet det meste seg😂. 

Skikkelig radar-par....😂

På vei oppover Glomma, ble utsikten etterhvert noe bedre, og endelig dukket Seilbåtservice opp i det fjerne.

Etter en forholdsvis strabasiøs fortøying ble endelig ankerpilsen sprettet, og Trond matros mønstret av.  

Og mens solen gikk ned bak brua, forberedte kaptein og 1. styrmann seg mentalt på et en uke eller to med litt rot og kaos, men var allikevel optimister og ved godt mot. Nå, to uker senere, ligger skuta fortsatt ved kaia i Fredrikstad, med én mast på plass og fullt kaos både inne og på dekk. Kabler, klær, sofaputer, servanter, verktøy - alt i skjønn forening. 

Ja, dette båtlivet, asså ❤️...